Sterk, velskrevet og urovekkende roman om en dysfunksjonell familie. Det handler om sorg, overlevelse og for oss i gruppen om det moderne mennesket. Ullman pirker bort i menneskets mørke og vondeste sider. Hun avdekker en familiehistorie hvor det usagte og løgnen blir åpenbar for leseren. Språket er presist og fullt av svart humor. Vi fant ingen tydelig hovedperson, men ser at konstellasjonene står i sentrum. Sentrale personer ses gjennom andres og egne blikk. Indre monologer gjentas. Personskildringene er direkte, alle er ensomme og» nærest er de når de er borte». De døde barna får mer omtanke enn de levende. Historien drives fram av en stigende spenningskurve og stemninger antydes på en var, men direkte måte.
Tre generasjoner kvinner blir skildret, en ung pike forsvinner, en forfatter med skrivesperre prøver ut sine egne grenser. Tre unge gutter finner et lik, en stor jubileumsfest ender i tåke og alkoholiserte tilbakefall. Vi som lesere sitter ikke uberørte tilbake. Ullman imponerer med sin fortellerkraft. Les boken og få årets leseropplevelse!
