2023 har vært et godt musikkår, ifølge mange. Musikkavdelingen har også funnet et bredt og godt utvalg av favorittskiver fra året som gikk. I tillegg har vi samlet inn favorittalbum og -låter fra flere ansatte i Bærum bibliotek. Til sammen har vi fått til en herlig spilleliste med låter fra de beste skivene, som oppsummerer mye av musikkåret 2023. Len deg tilbake og lytt; kanskje du finner noen egne nye favoritter her? Noen går igjen på flere lister, men her bør det være noe for en hver smak. God jul fra musikkavdelingen!
Som vanlig starter vi med musikkavdelingens store sjef, Jo:
1. REZN – Solace (Beste låt: Reversal)
Kvartetten fra Chicago klarer kunststykket å tilføre noe nytt og frisk til en relativt stagnert sjanger. Særegen vokal, melodisk teft, kreativ instrumentering og smakfull tilbakeholdenhet løfter denne plata opp til klassikerstatus i mine ører.
2. The Lemon Twigs – Everything Harmony (When Winter Comes Around)
Et mesterverk av et popalbum, hvor blandingsforholdet mellom perfeksjonisme og artisteri treffer perfekt. Brødrene D’Addarios utvilsomt sterkeste album til nå.
3. Kara Jackson – Why Does The Earth Give Us People To Love? (dickhead blues)
For en poet og låtskriver Kara Jackson er. Dette er en plate som bare vokser for hver gjennomlytting. Knallfin underfundig produksjon som er akkurat passe retro og moderne.
4. Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs – Land Of Sleeper (Mr. Medicine)
Det er sånn undergrunnsrock skal låte. Skittent, svett og sexy. Det er også psykedelika å spore her, litt som om Hawkwind var et punkband i et alternativt univers.
5. Susanne Sundfør – Blomi (leikara ljóð)
Norges art-pop-dronning leverer igjen. Sakral, filmatisk, drømmende… rett og slett nydelig musikk. På Blomi veksler Sundfør mellom en rekke uttrykk og sjangergrep, med stor presisjon og teknikk. Sterkt.
6. Altin Gun – Ask (Raikya Su Katamam)
Lite ante jeg at 2023 skulle bli året for tyrkisk folkinspirert progrock. Jeg har blitt stor fan av dette albumet. Aner ikke hva de synger om, men jeg bryr meg ikke, dette groover og fenger uansett.
7. Jessie Ware – That! Feels good! (Free Yourself)
Denne plata skriker dansegulv! Jessie Ware lager fantastisk funky og gøyal dansemusikk. Her er tydelige referanser til disco, Prince og Michael Jackson, men også til Madchester og house musikk fra 80/90-åra.
8. The Budos Band – Frontier’s Edge (The Devil Doesn’t Dance)
Årets kuleste skive! Smekk denne på øra og du spiller plutselig hovedrollen i en Tarantinofilm. Dette er instrumentalmusikk som umiddelbart setter stemningen. Det låter surf, jazz, afro-funk, hip-hop, doom, mariachi og ekstremt kuuuult esse.
9. King Gizzard And The Lizard Wizard – Petro Dragonic Apocalypse (Gila Monster)
Kommer ikke unna å ha med en KG utgivelse i år heller gitt. Altmuligbandet fra Australia tar opp trash metal tråden fra Infest The Rats’ Nest fra 2019. Denne gangen synes jeg de har enda bedre låtmateriell å jobbe med og PDA har blitt et flammepustende beist av et trashalbum.
10. Cobra Man – New Paradise I (Cadillac)
Jeg elsker 80-tallet. Da mer var mer og større var best. Power-disco bandet Cobra Man fra Los Angeles tar det vi elsker(eller hater) fra glossens tiår og isper akkurat nok indiekredibilitet til at det ikke blir ren cheesefest. Fett.
Bent Inge:
1. Wednesday – Rat Saw God (Quarry)
Årets tøffeste skive i mine ører. Poppete arrangementer over et teppe med skeiv gitarrock. Det freser bra av både gitarer og vokal her, og når de fullfører med deilige melodier og finurlige tekster, er det bare å la seg sjarmere. Her kunne jeg valgt nesten hvilken som helst låt som den beste.
2. Jolie Laide – Jolie Laide (Isolation View)
Nina Nastasia har slått seg sammen med en fyr ved navn Jeff MacLeod, og de låter så bra sammen! Dette er rett og slett en musikalsk road movie i indierockens tegn.
3. Sparklehorse – Bird Machine (Evening Star Supercharger)
13 år etter at vokalist Mark Linkous døde, har Sparklehorse skrevet seg inn i slowpoprockhimmelen igjen med et av årets beste album. Disse låtene var nesten ferdig innspilt da han døde i 2010, men ble liggende som glemte opptak frem til 2017. Da fant lillebror Matt opptakene, og har nå fullført jobben med å gi ut det som har blitt et nydelig musikalsk verk.
4. Kristi Brud – Alt er nytt (Spiller ingen rolle)
I ruinene av Hjerteslag, har fire av bandmedlemmene startet opp det som er årets store hit i norsk rock. Denne skiva flyr av gårde på bass- og gitarriff som snor seg rundt sånn passe dystre tekstlinjer. Like deilig til sommerturen som til snøvandringer.
5. Mitski – The Land Is Inhospitable And So Are We (Buffalo Replaced)
Hun er blitt tiktokeres yndlingsmusiker. Det hindrer ikke halvgamle menn som undertegnede, som tross alt har hørt på henne nesten siden starten, i å synes dette er stor popkunst.
6. Sufjan Stevens – Javelin (Goodbye Evergreen)
Et gnistrende popalbum, selv med sin oftest sparsommelige instrumentering og dempede vokal. Gitarklimpring som glir over i kraftfulle vegger av lyd, dandert pent over såre tekster og overraskende lekne melodilinjer.
7. Militarie Gun – Life Under The Gun (Return Policy)
Denne gjengen sparker godt fra seg, på årets beste hardcore-skive. En fresende debut, med mye energi, men som også makter å trekke tempoet ned i korte drag.
8. Gia Margaret – Romantic Piano (City Song)
Skal du ha et (nesten) instrumentalt innslag på årets musikkmeny, skal du velge denne. Her serveres nydelig høstpiano med både fuglekvitter og lette gitarer som følgesvenner.
9. Black Belt Eagle Scout – The Land, The Water, The Sky (My Blood Runs Through This Land)
Å lytte til denne skiva er som å skue utover et stort landskap. Hun spinner låtene av gårde med drivende gitarer og et sterkt visuelt uttrykk i tekstene.
10. boygenius – the record (Anti-Curse)
Julien Baker, Lucy Dacus og Phoebe Bridgers er gode hver for seg. Sammen tar de det enda et steg videre, med gnistrende samspill og deilig gitarslengere.
11. Feist – Multitudes (The Redwing)
Behagelig og mykt, med noen overraskende avstikkere i melodier og rytme. Musikken til Feist er som alltid full av herlige detaljer som gjør at du stadig oppdager låtene på nytt.
12. Blur – The Ballad of Darren (St. Charles Square)
Damon Albarn og co leverer i kjent stil. Både på plate og live har de overbevist med noe som likner på gode, gamle takter.
13. Grian Chatten – Chaos For The Fly (I Am So Far)
Vokalisten fra Fontaines D.C. solodebuterer med bravur. Her er det fortsatt et snev av Fontaines-lyd, men mer dempet og med tydelig inspirasjon fra det irske folkemusikklandskapet.
14. Truth Club – Running From The Chase (Uh Oh)
Denne skiva er som å høre igjen det beste av band som Nada Surf (tenk Popular) fra midten av 90-tallet. Seigt og slækt, med litt ekstra trøkk og fart på gitarene innimellom.
15. Wilco – Cousin (Levee)
De fortsetter å produsere gode låter på løpende bånd. Det kan være at Jeff Tweedy og co ikke er i stand til å skrive dårlige låter; dette er et nytt knippe smårockere, med en helt passe variasjon over samme gitarlest.
Boblere i tilfeldig rekkefølge:
Signe Marie Rustad – Particles of Faith (Waiting)
Gorillaz – Cracker Island (Baby Queen)
Tonbruket – Light Wood, Dark Strings (Hermetic Boogey)
Moonpedro and The Sinking Ship – Kin (Anna In Church)
Squirrel Flower – Tomorrow’s Fire (Alley Light)
Yo La Tengo – This Stupid World (Aselestine)
Marnie Stern – The Comeback Kid (Oh Are They)
Hotline TNT – Cartwheel (I Thought You’d Change)
Kara Jackson – Why Does The Earth Give Us People To Love? (why does the earth give us people to love?)
Grandaddy – Sumday: Excess Baggage (The Town Where I’m Livin Now)
Jana Horn – The Window Is The Dream (After All This Time)
Elin:
Topp 3 album
1. Mitski – The Land Is Inhospitable And So Are We
Indiedronningen av Tiktok har dratt gitaren frem igjen etter sidespranget med synthen, og synger med Scott Walkeraktig dødspresisjon.
2. Olivia Rodrigo – GUTS
Enhver kan bli tenåring igjen når man hører på GUTS, særlig siden den ligner mer på gode gamle 90-talls band som Lush og Hole enn noe annet på hitlistene.
3. boygenius – the record
En såkalt «supergruppe» av etablerte musikere leverte årets mest solkyssa plate mens snøen fremdeles lå på bakken, og nå er det igjen på tide å ta D-vitamin.
Topp 5 låter
1. Mitski – Heaven
2. Allie X – Black Eye
3. Olivia Rodrigo – get him back!
4. boygenius – Not Strong Enough
5. Carly Rae Jepsen – Kamikaze
Staale:
Som forventet valgte jeg å dypdykke også i 2023, med få unntak, i retroartister som lager retromusikk og retroplater. Årets låt er for meg «Sweet Sounds Of Heaven» med Rolling Stones med god hjelp av Lady Gaga og Stevie Wonder. En klassisk, episk rockeballade av beste sort. Og utrolig nok så fikk verden i 2023 enda en Beatles-låt: «Now And Then», uken etter at Rolling Stones-platen ble utgitt. Den må nevnes, ikke først og fremst fordi den er så himla bra, men fordi det var mulig å få det til!
1. Blur: The Ballad Of Darren (The Narcissist)
2. Gorillaz: Cracker Island (Oil)
3. Everything But The Girl: Fuse (No One Knows We’re Dancing)
4. Dexys: The Feminine Divine (I’m Going To Get Free)
5. Rolling Stones: Hackney Diamonds (Sweet Sounds Of Heaven)
6. Iggy Pop: Every Loser (Strung Out Johnny)
7. Ian Hunter: Defiance Part 1 (Bed Of Roses)
8. Depeche Mode: Memento Mori (Wagging Tongue)
9. Susanne Sundfør: Blomi (…fare thee well)
10. Peter Gabriel: I/O (Playing For Time – Bright Side Mix)
Andrea:
Topp 3 låter:
Nanna: Godzilla
Eivør: The Beloveds
Bjørk og Rosalía: Oral
Marianne T.:
1. Sufjan Stevens – Javelin
Beste låt: So You Are Tired
2. Feist – Multitudes
Beste låt: Borrow Trouble
3. Mitski – The Land Is Inhospitable and So Are We
Beste låt: I Don’t Like My Mind
4. Yo La Tengo – This Stupid World
Beste låt: Sinatra Drive Breakdown
5. Wednesday – Rat Saw God
Beste låt: Chosen to Deserve
6. PJ Harvey – I Inside the Old Year Dying
Beste låt: I Inside the Old Year Dying
7. Lana Del Rey – Did you know that there’s a tunnel under Ocean Blvd
Beste låt: Let the Light in
8. Boygenius – the record
Beste låt: $20
9. Wilco – Cousin
Beste låt: Soldier Child
10. Signe Marie Rustad – Particles of Faith
Beste låt: Bark Up Someone Else’s Tree
Lars Petter:
1. Weathervanes av Jason Isbell and the 400 Unit
Kanskje den beste låtskrivaren akkurat no, med ei plate som tek opp i seg psykisk sjukdom og dei store politiske spørsmåla. Formtopp frå ein artist vi alle trudde hadde drukke bort karrieren sin.
2. Time Ain’t Accidental av Jess Williamson
Eit stort sprang opp frå Plains-plata med Waxahatchee i fjor, uortodoks country med nydelege tekstar.
3. Zach Bryan av Zach Bryan
Bitteliten nedtur frå den store artisten i dagens countrymusikk. Og likevel eit av årets beste album. Latterleg type.
4. Tears You Hide av Jeremie Albino
Wow, for eit lite praktalbum med countryrock, er små songar her som er nesten perfekte.
5. Empty Country II av Empty Country
Eit av dei beste banda frå 2000-talet, Cymbals Eat Guitars, slo aldri skikkeleg gjennom, det var for mykje panikk og angst i musikken deira. Opp frå asken har Empty Country dukka opp, og årets album er drøyt bra, ikkje minst den episke songen «Erlking».
6. The Window av Ratboys
Det beste av dei mange små indiecountryrock-banda som kom i år, og lyden er attpåtil god!
7. Emotional Contracts av Deer Ticks
Kven skulle tru at Deer Ticks overlevde 2000-talet og skulle gi ut sitt beste album i 2023? Dei er blitt vaksne og det kler dei mykje, mykje betre.
8. Rat Saw God av Wednesday
Plata med ein av årets beste låtar, «Chosen to Deserve», er også plata som verkeleg får meg til å tru at Drive-By Truckers snart kan overlevere stafettpinnen.
9. The Ballad of Darren av Blur
Jøss, kven skulle trudd at Blur leverte eit av sine beste album i år. Spørsmålet er: Greier Oasis å følge opp?
10. Little Songs av Colter Wall
Ung type som høyre ut som han er 80 år og bur ute på prærien, og som attpåtil begynner å skrive betre og betre songar. Lovande, greier han i framtida å ta steget heilt opp?
Dei to albuma med best gitarlyd:
Western Cum av Cory Hanson og Jelly Road av Blake Mills
For ein nydeleg lyd det er frå desse to, men dessverre kan ikkje Blake Mills skrive gode songar og Cory Hanson kan ikkje skrive gode tekstar.
Beste liveplate:
You’ve Got To Learn av Nina Simone
Endeleg offisielt ute, med ein mindre sint og meir oppgitt versjon av «Missippi Goddamn». For ein artist Simone var.
Beste plate du ikkje tør innrømme at du liker:
One Thing at a Time av Morgan Wallen
For ein latterleg hit-maskin Wallen er, perfekt plate å sette på for å få opp humøret.
Beste plate med berre ein god song:
Rustin’ In The Rain av Tyler Childers
Litt skuffa over ein av dei beste og modigste stemmene i countryen, ikkje minst fordi singelen, «In Your Love», er heilt latterleg vakker.
Beste Danny Brown-plate:
SCARING THE HOES av JPEGMAFIA og Danny Brown
Drit i den personlege og seriøse plata som Brown slapp i november, dette albumet er utruleg artig og kult og MÅ spelast veldig, veldig høgt.
Henriette:
Not my fault av Reneé Rapp og Megan Thee Stallion
Laget i forbindelse med den nye Mean Girls-filmen, og de bruker et lydklipp fra den originale Mean Girls i starten av sangen. Veldig kult. Kom ut 15. desember, så den rakk akkurat listen.
Neverending song av Conan Gray
Behagelig å høre på! Litt 80 talls kanskje.
Midnight train av Gus Dapperton
Ikke alle sangene i albumet grep meg like mye som det han har sluppet før, men denne var god!
Talk too much av Reneé Rapp
Digger refrenget!
Feather – Sped up av Sabrina Carpenter
Jeg synes det er veldig gøy med artistene som har innsett at de kan gi ut samme sangen, men gjøre den raskere og tjene penger på det. Denne har tatt over TikToken min siden den kom ut, og jeg er fortsatt ikke lei. Jeg liker generelt sanger med raskt tempo, og legger de gjerne til på listen selv om jeg har hørt i hjel originalen.
Flowers av Miley Cyrus
Jeg er generelt fan av sanger som er et cover av en fresh artist, eller som har blitt endret eller modernisert. Denne sang hele familien min med på i bilen.
One of your girls av Troye Sivan
Dance the night away av Dua Lipa
Så morsom! Sangen føles virkelig ut som en liten fest
Pink av Lizzo
Im just ken av Ryan Gosling
Kanskje ikke for alle, men jeg setter pris på et skikkelig musikal øyeblikk.
…A world of your own av Timothée Chalamet
Snakker om musikaler! Jeg likte generelt hele albumet, men dette er sangen det er største sjanse for at jeg spiller av fordi jeg vil høre den på nytt. De burde ha markedsført filmen mer som en musikal, for den har generelt veldig mange fine sanger. Jeg setter også veldig pris på at de ikke har auto tunet stemmen til Timothée i stykker som en del nyere filmatiserte musikaler har en tendens til å gjøre sånt.
GUTS (hele albumet) av Olivia Rodrigo
Det er god variasjon i sangene. Ikke for mye rolig eller upbeat, men en god blanding. Spesielt fan av Bad idea right?
Øystein:
Ian Hunter – Defiance Part 1 (Guernica)
Ian Hunters band fra 1970-tallet, Mott the Hoople, ble satt sammen for å være en klone av Bob Dylan og Rolling Stones. Hunter brakte i tillegg med seg en dose Jerry Lee Lewis. Årets plate har 9 gode låter, og rager høyt i 84-åringens kanon. Ei lang gjesteliste med kolleger og fans bidrar klart på den positive siden. Ikke minst er jeg begeistret for at Mike Campbell (Petty) løfter låten Guernica på en måte som minner om Hunters tidligere parkamerat Mick Ronson (Bowie). Singelen Bed of Roses er også en ny klassiker med elegante referanser til poeten Tennyson. Ringo på trommer poengterer historien fra det britiske musikkmiljøet i Tyskland på 1960-tallet.
Shooter Jennings – Shooter Jennings and the Werewolves of Los Angeles Do Zevon (Desperados under the Eaves)
Det er fristende å kalle plagede Warren Zevon for en musikalsk Bukowski, eller kanskje heller gonzo-musiker, nær venn av Hunter S. Thompson som han var. Det er i år 20 år siden Warren Zevon døde, og det er lett å være enig med Shooter Jennings i at han fortjener mer oppmerksomhet. Det ble ikke Rock & Roll Hall of Fame nå heller, men svært gode versjoner av 13 Zevon-klassikere. Umulig å si hva som er best, men Bob Dylan har flere ganger gitt uttrykk for at Desperados under the Eaves er en favorittlåt, så da kan jeg jo for en sjelden gangs skyld si meg enig med ekspertisen. Dylan er så glad i Zevon at han knabbet ei Zevon-linje til tittelen til ett av sine beste album (Time Out of Mind).
Margo Price – Strays/Strays II (County Road)
Margo Price er et nytt bekjentskap, takket være en kollega og låten County Roads. Musikken hennes kan beskrives som en form for americana tiltende mot rock. Price har i år utgitt et slags dobbeltalbum med ett halvår mellom delene. Mike Campbell leverer også her flere sterke bidrag. Den mørke småbynostalgien i County Roads er klart best. I den låten har hovedpersonene til og med Warren Zevon på radioen, så det blir litt déjà vu.
Daddy Long Legs – Street Sermons (Nightmare)
Det er ikke lett å beskrive Street Sermons, men jeg prøver meg med hybrid av rockabilly og punk. Mye energi er det i alle fall, og resultatet blir en slags lystig tristesse.
Wilco – Cousin (Infinite Surprise)
Jeff Tweedy er hardbarka Ian Hunter-fan, men Anodyne-gitaren hans på Hunters nye plate ble av uklare grunner forvist til en alternativ versjon. Wilco-plata har også vært et trivelig bekjentskap, der den dreier hardt bort fra fjorårets reinspikka country, og over mot mer eksperimentell rock.
Lucinda Williams – Stories from a Rock n’ Roll Heart (Hum’s Liquor / Rock n’ Roll Heart)
Lucinda Williams har for lengst rykket helt opp på pallen sammen med Hunter og Zevon, men her skuffer hun litt. Flere av låtene er ganske så generiske, og intensiteten er også ned noen hakk. Det finnes uansett gode låter på årets utgivelse, for eksempel Hum’s Liquor som handler om gitaristen i The Replacements. Dessverre er ikke Hum’s Liquor tilgjengelig på strømmetjenestene, men der er Springsteen-duetten Rock n’ Roll Heart.
Nathalie Merchant – Keep Your Courage (Come on, Aphrodite)
Nathalie Merchant var tidligere vokalist i det alternative rockebandet 10.000 Maniacs. På årets plate er det fengende og melodiøse låter fremført med stor stemmeprakt som gjelder.
John Mellencamp – Orpheus Descending (Orpheus Descending)
Jeg hadde sansen for fjorårets Mellencamp-plate, og årets er også bra. Særlig låtene Hey God og Orpheus Descending har fått mye spilletid.
Jess Williamson – Time Ain’t Accidental (Time Ain’t Accidental)
Jess Williamson er et nytt bekjentskap med melodiøs og rocka americana med velskrudde tekster. Raymond Carver har hun også lest.
Ricochets – Closer to the Light (Figure it Out)
Det er lenge siden sist norske Ricochets utga plate, men det virker som om de har brukt tiden på å pønske ut hvordan god klassisk rock skal lages. Det er 2-3 veldig gode låter her.
