Det er på tider å legge 2018 bak oss og se fremover. Et år med en ekstrem sommer og en like ekstrem vinter, har nå takket for seg. Vi takker Tony Joe White, Charles Aznavour, Marty Balin, Aretha Franklin, Avicii, Jóhann Jóhannsson, Mark E. Smith, Dolores O’Riordan og de andre musikerne som gikk bort i 2018, for alt de har gitt oss gjennom sine karrierer.
Det er også på tide å oppsummere plateåret 2018, nedenfor finner du musikkredaksjonens favoritter fra året som gikk.
JOS FAVORITTER:
Parquet Courts – Wide Awake
Knallsterkt rockalbum med fengende låter, gode riff og solide tekster. Noe av sjarmen ved «Wide Awake» er selve soundet på plata, det er ikke innlysende at dette er en utgivelse fra 2018, og rent lydestetisk er dette et minimalistisk og tight lydbilde, uten at det føles begrensende på noen måte. Lyden er varm og instrumenteringen «on point» gjennomgående. Kort fortalt er Parquet Courts «Wide Awake» et meget sterkt album du bør sjekke ut hvis du liker indie-rock, post-punk, new-wave, The Clash eller tekster i opposisjon til Donald Trumps USA.
Petite Noir – La Maison
Den sør-afrikanske rapperen Petite Noir og hans mini-album «La Maison» grabber til seg velfortjent plass på lista. «Noirwave» er navnet på sjangeren og filosofien han har skapt, som handler om å hylle frihet og kreativitet. Mitt første møte med dette mini-albumet fikk jeg med låta «Beach». Alt ved denne sangen er helt fantastisk. Fra melodiøs og forsiktig intro, til et sinnsykt bass-drop, og et refreng som oser kulhet. Den energiske Detroit-rapperen Danny Brown gjør også et rødglødende gjestevers på «Beach», som gir en fin kontrast til Petite Noirs sursøte vokal. «Blame Fire», «Blowing Up the Congo» og «R E S P E C T» er andre stand-out godbiter på “Le Maison”. Er du keen på å prøve en ny smak i hip-hopens twist-pose, bør du prøve Petit Noirs « La Maison», det kan hende du får en ny favorittbit.
Sleep – The Sciences
Endelig et nytt album fra sludge-legendene Sleep! Al, Matt og Jason har funnet sammen igjen for nok en gang å riste i rockens grunnmur med sin ultraheavy riffrock. «The Sciences» er også en meget sterk plate, perfekt for de av oss som ikke føler «spin-off-bandene» High on Fire og OM når helt opp til orginalen. Om det er 1992 eller 2018 spiller ingen rolle, Sleep låter Sleep. Og det er digg! Langstrakte introer, dronende riff og bong-hits, alt som hører med, er med. Sett på «Marijuanaut’s Theme», så skjønner du hva jeg mener!
Gunship – Dark All Day
Ulver – Sic Transit Gloria
Jonathan Wilson – Rare Birds
Ghost – Prequelle
TuneYards – I Can Feel You Creep Into My Private Life
Sleaford Mods – Sleaford Mods
Clutch – Book of Bad Decisions
Idles – Joy as an Act of Resistance”
Wand – Perfume
Emilie Nicolas – Tranquille Emile
The Internet – Hive Mind
Saluki – Amazing Games
Boble:
Black Debbath – Norsk Barsk Metal
BENT INGES FAVORITTER:
NORSKE:
1. Anton Ruud i terapi – Visetryne
Årets klareste perle i Oslos viserockundergrunn. Det kan være lett å bli sjarmert av sortkledde rockere med tunge hjerter. Ikke alle lykkes med å bevege seg bort fra forslitte fraser, men Anton Ruud og hans medsammensvorne terapiserte musikere mestrer den vanskelige balansen på sitt andre album. Her serveres fortellinger på alt annet enn sølvfat, uten at de henfaller til pompøse og flate beskrivelser.
2. Møster! – States of Minds
3. Aleksander Kostopoulos – Faleo
Andre sterke anbefalinger:
Hanna Paulsberg + Magnus Broo – Daughter of the Sun
Duvel – Attempts at speech
Sondre Ferstad Ensemble – Minimal
Spurv – Myra
Anja Garbarek – The Road is Just a Surface
Orions Belte – Mint
Gurls – Run Boy, Run
Geir Sundstøl – Brødløs
Tuvaband – Soft Drop
Endre Olsen – Bøttevis med blått
Sigurd Hole – Elvesang
UTENLANDSKE:
1. Courtney Barnett – Tell Me How You Really Feel
Hun slentrer videre med en fin miks av sårt og mildt, røft og grumsete. Tekstene tar utgangspunkt i utfordringene med å være et menneske som synes både seg selv og omgivelsene tidvis kan være vanskelig å forholde seg til. Hun har selv vært åpen om egen angst fra ung alder, og låten «Need a Little Time» er en fin oppsummering av disse følelsene.
2. Terra – Jävla EP:n
3. Vera Sola – Shades
Andre sterke anbefalinger:
U.S. Girls – In a Poem Unlimited
Mitski – Be the Cowboy
Ohmme – Parts
Månskensbonden – Vårat ödeland
Emma Ruth Rundle – On Dark Horses
I’m Kingfisher – Transit
Haley Heynderickx – I Need to Start a Garden
Caroline Rose – Loner
Melissa Laveaux – Radyo Siwèl
Cat Power – Wanderer
Tomberlin – At Weddings
Car Seat Headrest – Twin Fantasy
Jonny Greenwood – Phantom Thread (soundtrack)
STAALES FAVORITT:
Marianne Faithfull – Negative Capability
72 år gamle Marianne Faithfulls 21.album er en samling knallsterke nye og gamle låter om hverandre. Vi får bl.a oppdaterte versjoner av klassikerne «As Tears Go By» og «Its All Over Now, Baby Blue» og den herlige nye låten «The Gypsy Faerie Queen» i duett med Nick Cave. Hun har et knallsterkt lag hun samarbeider med, bl. annet Sivert Høyem som bidrar på låtskriversiden i åpningsmelodien. Ellers hviler det et lett gjenkjennelig «Bad Seeds»-sound over hele albumet, takket være Nick Cave og Warren Ellis`tilstedeværelse og deltakelse.
Et høydepunkt er bl.a en coverversjon av The Pretty Things «Loneliest Person» med tekstlinjen «You may be the loneliest person in the world, but you`ll never be as lonely as me».
Marianne Faithfulls stemme låter, om mulig, enda mer enn noen sinne innsauset i nikotin og sterkt preget av levd liv. Dette er lyden av ekte menneske, som ser tilbake på sitt livs opp og nedturer på brutalt ærlig vis.
