Endelig får vi historien til den legendariske rockegruppen Daisy Jones & The Six, fortalt slik de selv husker den. Gruppen, som slo gjennom på 70-tallet, er myteomspunnet og albumene deres blir av mange vurdert som noe av det beste som er utgitt. Boken gir nytt innblikk i kjærlighetsintrigene, deres vei til berømmelse, vennskapene, rusavhengighet og til slutt den mye omtalte splittelsen av bandet. Og før du setter i gang med å Google, fordi du har jo aldri hørt om denne gruppa, så kan jeg avsløre at dette er fordi gruppen er fiktiv. Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
