Den hemmelige historien av Donna Tartt
Det var ikke så verst å være student, var det vel? Selv om man ikke nødvendigvis tilbrakte de årene ved et malerisk vestkystsuniversitet i Amerika likt Hampden college i Den hemmelige historien, var det liksom noe med de endeløse dagene og nettene, ufastlåste timeplanene og pretensiøse diskusjonene med andre famlende nesten-men-ikke-helt-voksne. Donna Tartts moderne klassiker om studentliv begynner med noe de færreste kan kjenne seg igjen i (det er ingen spoiler å si at boka begynner sterkt med et lik som må skjules), men jeg tror nok alle som har studert, særlig vi forhenværende humaniora-studenter, vil rødme litt over hvor på kornet Tartt tar studentbobla.
Det sagt er studentene vi møter i Den hemmelige historien mer eksentriske enn de fleste. Selv på universitetet deres er de avskåret fra de andre, isolert i en eksklusiv gresk-linje hvor de bare studerer under en lærer og stort sett bare er sammen med hverandre. De er intelligente, bemidlede og uredde. Vår hovedperson og forteller Richard må jobbe hardt for å få inntreden både på studiet og i gruppa, og en løgnaktig personlighet greier så vidt å dekke over at han verken er rik eller sofistikert, men derimot en ulykkelig middelklassegutt fra California som lenger lidenskapelig etter å være noe helt annet. Gjennom diskusjon, filosofi, litt hedonisme og å endelig få være venner med den type mennesker han alltid har drømt om – med gamle penger og lynende vidd – går klassereisen så langt som til mord på en medstudent. Siden vi allerede på første side får vite om forbrytelsen, er gleden ved den hemmelige historien å finne ut hvorfor og hvordan.
Den hemmelige historien er en smart, spennende og original bok, en intellektuell thriller som blander Hitchcock-spenning og athensk filosofi med utsøkt letthet.
Bestill boka fra Bærum bibliotek
