Den svenske forfatteren Sara Stridsberg debuterte med Happy Sally i 2004. Gjennombruddet kom med romanen Drømmefakultetet (på norsk i 2008) som hun ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for. Hennes nyeste roman, Beckomberga, kom ut i år og er en hyllest til et nedlagt mentalsykehus. Beckomberga var en av Europas største psykiatriske institusjoner i sin tid, bygget like utenfor Stockholm på 1930-tallet. Beckomberga ble tegnet av arkitekten Carl Westman, og fremsto da det åpnet som nærmest herskapelig med sin massive, rustrøde bygning med flotte hageanlegg med importerte trær fra eksotiske land.
I romanen møter vi Jimmie Darling som blir innlagt på Beckomberga etter å ha forsøkt å ta livet sitt. Den 14 år gamle datteren Jackie besøker ham stadig oftere, og hun blir kjent med de andre pasientene som er innlagt her. Hun begynner å skulke skolen for å være sammen med faren og hans tilhengere på plenen utenfor sykehuset. Fortelleren er den voksne Jackie som ser tilbake på barndommen sin. Hun gransker foreldrene som feiler igjen og igjen, men hun viser likevel en stor sympati for dem, særlig faren.
Olof er en annen mann som har vært innlagt på Beckomberga siden han var ung. Nå er han en gammel mann, og like før Beckomberga skal stenge (på 1990-tallet) får vi overvære en samtale med Olof og legen hans. Legen forsøker å forberede ham på livet utenfor murene, at han må passe seg for bilene, de fantes ikke da Olof ble innlagt. Sara Stridsberg har skildret livet ved det store mentalsykehuset med mye varme og empati. Samtidig reflekterer hun over opprettelsen av alle mentalsykehusene og det økende antallet syke på tiden da Beckomberga ble bygget. «Ved slutten av år 1900 var 4600 personer innlagt på de store mentalsykehusene, og femti år senere var antallet nesten 33 000″ (s. 67). Romanen er Stridsbergs mest personlige til nå, hun hadde selv en far som ble innlagt på dette sykehuset.
Jeg avslutter med et sitat fra Politiken: » Hvordan kan jeg få deg, kjære leser, til å forstå hvor fantastisk hun kan skrive mørket og lyset helt inn i hverandre… Det kan jeg ikke, det må du selv erfare, det er en velsignelse».
Anbefales på det varmeste av Elizabeth.
Boken finnes også som e-bok 
