Arbeiderkvinnenes forkjemper

Anbefalingen er skrevet av praktikant Sigurd.

Den røde rederdatteren: Rachel Grepp av Elisabeth Vislie er en svært godt skrevet biografi om skipsrederdatteren som kjempet arbeidernes og kvinnenes sak.

Grepp hadde en ektemann som fikk tuberkulose, og livet hennes ble veldig preget av dette. Forfatteren tar utgangspunkt i brevveksling mellom Rachel og ektemannen, så vel som mellom Rachel og hennes foreldre, og det blir derfor ikke helt klart hva hun tenkte om tuberkulosen til sin ektemann, eller om hun var redd for å få sykdommen selv.

Videre mener jeg det er godt belyst hvor svingende det å ha tuberkulose var, fordi det er perioder hvor Kyrre har det mye bedre, og andre perioder hvor det er helt forferdelig. Rachel måtte styre med flere barn, samt forskjellige verv og hun arbeidet med sin ektemann i ukebladet Vår Tid.

Det er perioder hvor sorg og slitenhet blir skildret svært godt, selv om det er bemerket hvor rakrygget Rachel var som person. Kyrre var ofte på sanatorium, men han dro noen ganger til Oslo for å være med i partimøter siden han var partileder i Arbeiderpartiet.

Alt dette partiarbeidet slet på han, og dette visste de begge, men han fikk holde på siden Rachel og Kyrre mente at arbeiderene sin sak var overordnet livskvaliteten. Dødeligheten fra tuberkulose var svært høy, oppe i 20-25% av alle dødsfall i Norge og Europa på det høyeste, men man kan leve med sykdommen i lang tid før den tar livet av en person. Kyrre Grepp døde i 1922 etter en lang kamp med sykdommen, og han fikk en stor begravelse i Oslo.

Etter Kyrres død ble Rachel ansatt som redaktør i Arbeiderbladet, og jobbet der i 17 år. Hun var 43 da hun ble ansatt. Samme år som hun begynte i Arbeiderbladet tok hun verv i den norske kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet, og var med i mange diskusjoner om partiets framtidige forhold til Moskva, som på denne tiden ville ha kontroll gjennom Komintern. Dette ble nedstemt av et flertall, men forslaget hadde store påvirkninger og fikk reaksjoner i resten av landet.

Rachel jobbet videre i livet med kvinnesaker som lik lønn for likt arbeid, at gifte og ugifte kvinner skal ha tilgang til lønnet arbeid, og at de som var i nød skulle ha verdig tilgang til hjelp.

Boken skildrer personen Rachel Grepp og de tøffe samt de gode tidene svært godt, bedre enn kan skildres i dette innlegget. Boken anbefales på det sterkeste.

Elisabeth Vislie har skrevet andre bøker som Da mor satt på Grini og Ved fronten — Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen, som også omhandler kvinnehistorie og krigen i Norge.