Effekten av måneskinn på nyfallen snø av Tove Braathen.
Det er noe oppløftende ved det å lese om mennesker som klarer å gå videre selv om livene deres ikke er akkurat som de skulle ønske seg.
Livet til Margot er langt fra perfekt. Hun er i slutten av trettiårene og har akkurat blitt forlatt av kjæresten. Han fant seg en ny yngre dame. Margot kom også i konflikt med den resultatorienterte rektoren på skolen hvor hun jobber som tysklærer. I tillegg så måtte hun også flytte fra Majorstuen til Groruddalen. Nå kan hun ikke lenger sykle til jobben.
Tove Braathen som selv har vokst opp og bor fortsatt på Grorud, gir oss en veldig levende beskrivelse av denne bydelen i Oslo. Det er nesten som du kan føle på hvordan det er å ta T-bane dit og høre alle de forskjellige mennesker snakke sammen eller rope i mobiltelefoner. Gjennom øynene til Margot blir vi kjent med det nye stedet. Her bor det mange ulike folk. Hun treffer fylliker som samler seg rund bålet i skogen. Hun treffer også SV-damer som kjemper for å bevare det lokale biblioteket og hjelper flyktninger. En dag legger Margot også merke til en dame som bor i samme oppgangen i blokka. Vera er gammel og ensom. Etter at hun har blitt veldig syk, oppdager Margot at Vera bærer på en tung hemmelighet fra langt tilbake.
Alle disse menneskene bidrar til at Margot begynner å se på seg selv på en annen måte. Sakte begynner hun å åpne seg. Nå går det også lengre tid mellom hver gang hun logger seg inn på e-mailkontoen til eks-samboeren for å lese e-postene han og det den nye kjæresten utveksler. Hun forstår nå at det ikke var bare ekskjæresten sin feil at forholdet gikk i oppløsning. Hun forstår også at det er mulig å starte på nytt på et helt nytt sted.
