Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

 

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

 

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

 

Vi vender oss for å gå hjem,
men alltid møter vi dem.

 

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

 

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

 

Gud hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

(Det er ingen hverdag mer. Dikt av Gunvor Hofmo, 1946)

 

I dag er frigjøringsdagen – en dag for feiring, og for å minnes at vi her i Norge også har levd med krig.

Men kanskje har den tiden blitt fjern for mange av oss. Vi som vokser opp nå kjenner det ikke på kroppen, og har heller ikke foreldre som gjorde det. Krigene som raser i verden nå er både fjerne og nære. Fjerne fordi de fleste nordmenn ikke har vært en del av dem, nære fordi vi møter folk som har det, og fordi vi ser dem på skjermene våre. Kanskje får vi så mye informasjon inn fra skjermene våre at vi etter hvert «skrur av» litt.

Likevel – vi er nødt til å prøve å se, prøve å forstå.

En måte å forstå hvordan det kan føles å leve en annens liv er gjennom lesing. Hvordan er det egentlig å leve med og i krig? Kan man ha vanlig hverdag midt oppi det hele? Her følger et knippe bøker som ikke er fra frontlinjene, men som er om vanlige folks liv i en krigssituasjon.

Diaries of War av Nora Krug. I denne grafiske romanen får vi historien til en russisk kunstner og en ukrainsk-russisk journalist som forfatteren korresponderte med ukentlig i 2022. Boka forteller begges historier parallelt (men uavhengig av hverandre). Begge har dilemmaer rundt barna og familien sin. For eksempel lurer den russiske kunstneren på om det er best å bli hjemme i Russland der barna utsettes for propaganda på skolen, eller prøve å emigrere til et helt ukjent land. Den ukrainske familien splittes da barna sendes til besteforeldre i Danmark, langt vekk fra moren som vil fortsette med jobben som journalist (som føles viktigere enn noen gang).

Lebensborn av Isabelle Maroger. Dette er også en grafisk roman, denne gangen fra andre verdenskrig. Forfatteren er fransk, og moren hennes ble født i Norge, på et såkalt Lebensborn-hjem, og deretter adoptert til Frankrike. Boka forteller moren og mormorens historier, samt litt om disse nazistiske fødehjemmene. Det gir et bilde av hvordan så mange norske jenter endte opp med tyske barn i magen. For meg ble det lettere å forstå hvordan man som ung og forelsket kan havne i en så uheldig og skambelagt situasjon, og hvordan sårene fra dette lever videre i generasjoner.

Bokomslag: Du eneste av Hilde Hagerup. bilde av to damer på oransj bakgrunnDu eneste: historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier av Hilde Hagerup. En historie til fra andre verdenskrig, også denne har rot i virkelige hendelser. Forfatteren har tatt utgangspunkt i forholdet mellom Hofmo og Maier, som var kjærester inntil Maier ble sendt til Auschwitz. Selv med det tristeste triste bakteppet handler boka mest om ung kjærlighet. Det er rørende og vakkert, for selv om skeiv kjærlighet var ulovlig finner de to måter å være sammen på, av og til med hjelp fra andre unge jenter. Det slutter trist, boka legger ikke skjul på det, men fokuset er på kjærligheten, ikke tragedien.

Brevromanen Adresse ukjent av Kathrine Kressmann Taylor ble skrevet i 1938, og omhandler et vennskap mellom to tyske menn i USA: jødiske Max og hans kollega Martin. Når Martin flytter hjem til Tyskland, glir vennskapet over i noe helt annet. Boka viser hvordan små hverdagslige ting sakte blir til noe større, i et regime der informasjon kontrolleres. Vi ser hvordan helt vanlige folk gjør ting man ikke trodde var mulig. Boka er snart 90 år gammel, men framstår som høyaktuell i dag.

Overtredelser av Louise Kennedy er satt til The Troubles i Nord-Irland. Dette er ikke en offisiell krig, men livene til folk er likevel preget på samme måte. Det er harde fronter, trusler, bomber og vold. Boka handler om Cushla som forelsker seg i feil mann. Med andre ord: en mann fra feil side, som i tillegg er gift. Vi får innsikt i konflikten, men det handler først og fremst om å være ung kvinne og bare ville leve som vanlig, selv når det ikke er mulig.

Rød bok med tittel, One day everyone will have always been against this
One Day, Everyone Will Have Always Been Against This av Omar El Akkad er skrevet av en journalist som nettopp ikke får til å leve vanlig hverdag lenger. Han bor i trygghet i USA i det krigen mellom Israel og Palestina bryter ut i 2023. Som immigrant fra Midtøsten har han vært takknemlig for alt han har fått av trygghet og frihet, men i denne boka tar han et moralsk oppgjør med Vesten. Han reflekterer rundt rollen som familiefar, politisk liberal immigrant, journalist og medborger i en verden i brann. Dette er sterk lesning.

 

Translate »