Meg eier ingen er en selvbiografisk oppvekstskildring som handler om Åsa som vokser opp med sin alkoholiserte far. Moren flytter ut når Åsa er fire år, og lar Åsa bli boende hos faren. Forfatteren forteller om manglende sengetøy, manglende tannpuss, middager hos farmor og farfar hver dag. Leggetid er et fremmedord. Men hun forteller også om en pappa som har lange samtaler med henne og som spiller spill med henne, og som rett og slett har mye tid til henne. Hun sover i pappaens smale seng frem til 10-års-alderen, selv om hun hele tiden sparker ham slik at han ikke får sove. Faren ser henne, og de er bestevenner. Årene går, og Åsa og faren klarer seg ganske bra, selv om drikkingen legger en skygge over livet hennes. Faren er herdemester ved metallverket i byen, og når han må jobbe nattevakt blir Åsa med på jobben, selv om hun skal i barnehagen eller på skolen dagen etter. Når faren må tidlig på jobb, leverer han henne utenfor barnehagen før den har åpnet. Noen ganger er det vinter, mørkt og iskaldt. Likevel klarer Åsa seg fint, hun er flink på skolen og har heldigvis en del familie rundt seg som tar seg av henne når alt blir for vanskelig. Dette høres kanskje veldig trist ut, men Åsa forteller også veldig detaljrikt og med mye humor om hvordan det er å vokse opp med en far som er veldig opptatt av klassetilhørighet og politikk. Som egentlig er kommunist, men som er livredd for at noen på jobben skal få vite om det.
Moren forsøker å forklare for Åsa når hun har blitt litt eldre hvorfor hun lot henne bli boende hos faren, hvorfor hun ikke tok henne med seg. Hun sier at hun gav ham det fineste hun hadde.
Åsa klarer seg fint, hun begynner å studere, hun tar til og med doktorgrad, og begynner å undervise på universitetet. Tittelen på boken er tatt fra et dikt av Gunnar Ekelöf: Mig äger ingen / Ej ens jag själv. Meg eier ingen er en sterk og nydelig oppvekstskildring som virkelig gjør inntrykk.
Anbefalt av Elizabeth.
Lån filmen
Boken finnes også som e-bok 
