Selv om Den andre sida av elva av Therese Tungen og Folk som hater lokalhistorie av Tyra Teodora Tronstad er svært forskjellige romaner, utforsker de flere av de samme temaene: sorg, familie, tilhørighet og livet i bygda. Gjennom begge fortellingene renner elva som et bærende motiv, både livgivende og ødeleggende.
I Den andre sida av elva vender Karen Anne tilbake til hjembygda. Der venter fortrengte minner og uoppklarte spørsmål rundt familiens store traume: hva var det egentlig som skjedde med søsteren Alicia, som ble funnet død i elva for tretti år siden? Romanen er mørk og stemningsfull, med folkesagn, hemmeligheter og bygdesladder i bakgrunnen. Samtidig er det også en øm fortelling om sorg og relasjoner.
Folk som hater lokalhistorie har en lysere og mer humoristisk tone, selv om sorgen er stor og hemmelighetene mange, også i denne romanen. Gjennom flere generasjoner i Stor-Elvdal skriver Tronstad nært og varmt om familiebånd og dynamikken i en liten bygd. Her finnes både små og store hendelser, og fargesterke personligheter.
Begge disse kritikerroste romanene springer ut av forfatternes erfaringer fra små bygdesamfunn. Therese Tungen og Tyra Teodora Tronstad skriver seg hjem på svært forskjellige måter, og ga meg som leser to helt ulike, men like gode, leseopplevelser. De minner oss om at historiene vi bærer med oss, er med på å forme oss til den vi er.
