Nominert til bibliotekets litteraturpris: «Det framande landet» av Carl Frode Tiller

6 bøker er nominert til Bibliotekets litteraturpris – en pris som deles ut årlig. Første gang den ble delt ut var i 2022. Nå utfordrer vi deg som bokelsker og ivrig leser: Hvem fortjener å bli årets prisvinner?

Stem på dine tre favoritter:  Stem på dine favoritter – Bibliotekets litteraturpris

 

Leseren blir invitert med på en poetisk og halsbrekkende kjøretur med han som kaller seg en bohem fra bygda. Framkomstmiddelet er en rusten Amazon og han fyllekjører «uten ratt og hjul» og setter sammen dikt av bokstaver fra gravsteiner som bare blir forstått av de døde. Slik starter samlingen:

 

Eg er bohemen og sjåaren i bygda

auga mine er droner sendt inn i det framande landet og alt eg ser vil eg dele med deg

 

Så hysj, hør meg i tausheit

hysj

(s. 1)

 

Med en manende stemme vil han advare og få oss til å høre før det er for sent. Han ser inn i det fremmede landet og det vil han fortelle oss om. Fortelleren kritiserer samtida og samfunnsutviklingen med dens individualisme som vender seg bort fra fellesskapets orientering, moderne livsstil, menneskeskapte klimaødeleggelser, religion og krig. Det fortelles om planter og dyr som dør og har blitt utryddet, om Ginnungagap; det tomme rommet før skapelsen av universet i norrøn mytologi, folk som stiger ut av fisker og dyr, og annen forvirring. Men vi hører også om latter, lange samtaler, rosastekt lam og rødvin, og om månen og stjernene som skinner. Så vi får en følelse av noe grensesprengende, og at her kan alt skje.

 

Han kaller seg for en seer. I boka nevner han volven som er en magisk skikkelse i norrøn mytologi, og at han i slekt med henne. Hun var en seer eller en som kunne spå om framtida, og hadde innsikt i og kjente både fortid, nåtid og fremtid.

 

Språket er som en motor som går og går. Det er drivende og energisk, og det er ei fengende reise fortelleren ber oss om å bli med på. Et vell av bilder overrasker deg med forvandlinger, humor og absurditet.

 

Teksten foretar store sveip gjennom tidene, går tilbake til skapelsen av universet, gjennom jordbruksrevolusjonen og til nåtida. Det er som om det i diktene er flere tider i en tid, og som om selve tiden snakker til oss.