I’m still here/Fremdeles her er en film med kraftfullt spark mot autoritære forsøk på å kneble den frie tanke.
Regissør Walter Salles tar oss med inn i et av Brasils mørkeste kapitler – det militære diktaturet på 60- til 80‑tallet. I sentrum står Eunice og Rubens Paiva, og deres fem barn. En energisk, varm og sprudlende familie som lever et lykkelig liv i Rio. Hverdager med latter, venner og festlige middager. Det er umulig å ikke bli glad i dem, og derfor gjør det vondt å se livet deres falle i grus.
Små, nagende tegn tyder på at Rubens skjuler noe. Og så en dag, blir han hentet inn til «avhør». Derfra starter Eunices lange, utmattende kamp mot et system som gjør alt for å tie sannheten i hjel. Fernanda Torres er helt fantastisk i hovedrollen – sterk, sår, rasende, rolig, motløs og urokkelig på én og samme tid. Hun bærer filmen med sitt portrett av Eunice.
Spilletiden er litt lang, men nødvendig for å fortelle en familiesaga som spenner over flere tiår. Noen filmer blir bare værende i kroppen lenge etter at rulleteksten går. Dette er en av dem.
