Debutanten Nicolai Torgersen ga i år ut den kritikerroste romanen «Gater jeg har levd». Boka er i stor grad basert på virkeligheten, og er en oppvekstroman, kunstnerroman og et portrett av Oslo. Han beskriver sin barndom og ungdomstid i en fattig familie som er preget av omsorgssvikt. Han skriver også om livet som ung voksen, preget av hjemløshet og rus. Etter at han har fylt 30 år blir han mot alle odds en av de mestselgende kunstnerne i Norge.
Boka er fengende og godt skrevet, selv om det er tunge temaer som blir tatt opp i boka. Forfatteren har en undrende holdning, og reflekterer og filosoferer over livet sitt. Beskrivelsene er sterke, detaljrike og gjør inntrykk. Jeg tror nesten ikke på det jeg leser og trodde ikke det kunne være slik i Norge i dag.
Fra han er fire år bor han i Tromsøgata på Rodeløkka i Oslo, i det som i dag ser ut som en idyllisk trehusbebyggelse. De er fire barn og to foreldre, som lever fra hånd til munn. I perioder har de ikke strøm og ikke varmt vann. Foreldrene ruser seg og har psykiske problemer og fysiske sykdommer. Barnevernet får stadig bekymringsmeldinger fra naboer, men de klarer alltid å maskere problemene, og barna sier de har det bra. De er lojale, det lærer de hjemme.
Nicolai skriver om kjærligheten han tross alt har til foreldrene, og hvordan faren og moren hele livet var stolte av han, og støttet han på sin egen måte. Han beskriver foreldrene som fascinerende og interessante personer, på tross av deres svikt i foreldrerollen. Han liker den opprørske holdningen til foreldrene, som han overtar litt selv. De kjemper mot autoritetene og står for sine egne verdier.
I barndommen var han en flink gutt som skatet og trente, og han har alltid laget ting, undersøkt og funnet løsninger på egenhånd. Faren snekret og ordnet med praktiske ting så han har nok fått noe av skapergleden hjemmefra.
Romanen er sterk og tankevekkende, og gir deg nye perspektiver på fattigdom og utenforskap. Forfatteren skriver at han bruker kunsten til å kvitte seg med skammen, og finne seg en plass i verden. Det blir hans vei mot å bli et menneske.
