Alt er politikk – bøker om plutselige samfunnsendringer

Når et politisk valg er over og vi trer inn i den nye hverdagen, kjennes det alltid litt som å starte på nytt. Selv om de styrende partiene er de samme og livet går videre med nye og gamle utfordringer. For de aller fleste av oss er endringene i hverdagen tross alt små, uavhengig av hvem som styrer i landet vårt. Litteraturhistorien er derimot full av bøker der politiske avgjørelser har enorme konsekvenser for enkeltmenneskene som lever i det aktuelle samfunnet. Med den siste tidens hendelser blant annet i USA, og den skremmende retningen politikken tar der, ser vi også hvor raskt verden kan endre seg. Her får du et lite knippe nyere bøker der plutselige endringer i samfunnet beskrives, samtidig som vi får dypere innsyn i personlige relasjoner, der menneskene må forholde seg til hverdagsliv og storpolitikk side om side.

Vi starter på Island. Merking av Fríða Ísberg og Den avstengte øya av Sigríður Hagalín Björnsdóttir tar på ulike måter opp tenkte samfunnsendringer i nær fremtid på øya. Se for deg at vi kunne forutse hvem som har anlegg for å bli kriminelle, og at vi ved hjelp av en empatitest kan skille ut hvem som er best skikket til å utøve yrker som for eksempel lærere og sykepleiere. Dette er utgangspunktet i Merking. Visse boligområder og arbeidsplasser blir kun tilgjengelig for de som består testen. De som ikke består testen kan få tilbud om psykologhjelp, men dersom de avslår dette og/eller uansett ikke består testen, mister de muligheten til å få boliglån, de risikerer å miste jobben og de blir utestengt fra mange deler av samfunnet. En trussel for demokratiet, eller til det beste for alle? Vi får servert ulike perspektiver på saken, i tiden frem mot en folkeavstemning; en tid som rommer både trusler og terrorangrep i Reykjavik. En skremmende og svært interessant historie, som også viser hvordan begge sider rettferdiggjør sine synspunkt med hva de mener er det beste for alle.

I Den avstengte øya er premisset et annet: hva om Island over natten blir avskåret fra all kontakt med omverdenen? Alle muligheter for kommunikasjon ut slutter å fungere, fly og skip kommer ikke lenger til øya, og landet er helt og holdent overlatt til seg selv. Samtidig som både presidenten og statsministeren er utenlands. Innenriksministeren Elin må dermed forsøke å styre landet gjennom den nye virkeligheten: en selvforsynt nasjon, der kampen om knappe ressurser hardner til, og et politisk landskap som blir stadig vanskeligere å navigere i. Det går mot et samfunn der den sterkestes rett hevdes, med populistiske opportunister som ønsker å ta kontroll over det nye Island. Dette bereder grunnen for en både skremmende og spennende fortelling, som også viser ulike perspektiv som forsøker å rettferdiggjøre ulike synspunkt på hva karakterene mener er det beste for alle. Björnsdóttir er også aktuell med en ny bok i norsk oversettelse, Eldane. Her er det kraftige jordskjelv og vulkanutbrudd som truer Island.

Ali Smith serverer i Gliff en historie der vi er på et ikke navngitt sted i en tid som på mange områder likner vår egen, men med tydelig endrede samfunnsstrukturer. Briar og lillesøsteren Rose må dra fra hjemmet sitt sammen med stefaren Leif, da det blir malt en rød strek rundt huset. Senere skjer det samme med campingbilen deres. Leif etterlater barna i et forlatt hus med en liten stabel hermetikk, og lover at han skal hente moren og komme tilbake til barna. Forfatteren gir oss hele veien små drypp av hvordan dette samfunnet styres, fra barnas perspektiv. Et samfunn der det er utstrakt bruk av overvåkning, både via digitale dingser og kameraer tett i tett i byene, og der noen personer blir klassifisert som uverifiserbare. Dette er en svært effektiv måte å fortelle historien på, fordi det ikke gir oss så mange konkrete opplysninger om hvordan dette samfunnet styres. Vi får ikke så mye innblikk i hvordan myndighetene selv utøver sin makt, men vi blir presentert for situasjoner der representanter for myndighetene utøver denne makten. Karakterene i boken har mange spørsmål knyttet til hvorfor de opptrer som de gjør, og disse spørsmålene blir man også som leser nysgjerrig på. Til sammen gir det oss et tydelig bilde på hvordan enkeltmennesker må forholde seg til lover og regler i et autoritært samfunn, både de som er undertrykket og de som jobber på et lavere nivå for undertrykkeren. Og hvordan det er vanskelig å vite hva som er lov til enhver tid, ettersom dette endres i tråd med myndighetenes behov for å holde befolkningen under kontroll.

Hva så med endringer vi mennesker ikke like lett kan styre selv? Klimaendringer er utgangspunktet for den nye boken til Eivind Buene, Jordfest, der handlingen er satt til et islagt Norge i nær fremtid. Hele Norges befolkning er flyttet til en nyopprettet by på den arabiske halvøy, under navnet NyNorge. Det vil si, nesten hele befolkningen. Noen tusen mennesker har stått imot og blitt igjen, de fleste av disse bor i en liten del av Oslo sentrum. Men det finnes også noen grupper av samiske og sunnmørske separatister, som har som mål å løsrive seg og danne nye uavhengige stater. Lydia jobber i boligavdelingen i NyNorge, som av mange blir ansett for å være en slags luksuskommunistisk stat. En dag dukker det opp en fremmed ung dame på jobben hennes, Tale. Hun hevder å være søsteren til Lydia, og hun kommer med beskjed om at faren deres er død hjemme i gamle Oslo. Dette blir starten på en reise tilbake i tid for Lydia; både gjennom minner fra det tidligere livet, og en reell reise til et islagt Oslo. Et fascinerende tankeeksperiment, som det er umulig å lese uten å kjenne på det kalde gufset fra idéen om et nedsnødd operahus og en islagt Oslofjord. Samtidig som det er en politisk fortelling, er det også mye som foregår på det personlige planet, med fokus på Lydia og søsteren Tale og tilbakeblikk på både livet som har vært, og det som kunne ha vært.