I feriene reiser vi fra Playstation og opp på hytta der vi har en gammel DVD-spiller. Hva skal man se når man har både teens og «tweens» i familien? Hos oss ser vi etter filmer som ikke er altfor skumle og voldelige, ikke har eksplisitt sex (pinlig å se med foreldre!) og som har nok driv og spenning til å holde barnas interesse.
We Bought a Zoo har store navn i hovedrollene (Scarlett Johansson og Matt Damon), men er på mange måter en liten film. Enkemann og tobarnsfar Benjamin ønsker å ta familien helt ut av sin vante hverdag som er fylt av sorg og utagerende barn. Han gjør noe helt sprøtt og uventet, han kjøper en dyrehage som er på randen av konkurs. Han og barna og de ansatte i dyrehagen må jobbe sammen (og imot den urimelige byråkraten som vil stenge det ned) for å få liv i dyrehagen igjen.
Eddie the Eagle er filmen om den britiske gutten Eddie som kom seg til OL i skihopping. Hans talenter ligger i utholdenhet og viljestyrke mer enn i idretten, så det er ikke en film om en stor sportsutøvers kunster. Den handler mer om drømmer som blir til virkelighet og kameratskapet mellom Eddie og det som blir hans trener, en alkoholisert tidligere stjernehopper. Det er en varm og morsom film som er veldig godt spilt av hovedrolleinnehaver Taron Egerton.
En annen film som har overraskende mange likhetstrekk med Eddie the Eagle, og som hele familien likte er Cool Runnings. I denne filmen er det et bob-lag fra Jamaica som vil komme seg til OL. Som i Eddie the Eagle møter vi her også atypiske OL-utøvere og en avdanket og deprimert trener. I tillegg får vi Jamaicansk livsglede og musikk, og glimt fra OL i Lillehammer. (filmen må fjernlånes)
Chef passer for hele familien (med mindre du vil unngå banning, for det er det mye av her). Jon Favreau spiller hovedrollen som kokk blant et stjernespekket lag med skuespillere, blant annet Scarlett Johansson og Robert Downey Jr. Stjernekokken har jobbet så mye at han har mistet nærheten til sin sønn, og ekteskapet til sin kone. Han finner tilbake til gleden i livet (og sønnen og eksen) ved å slutte i restaurantjobben og etablere en food truck. Her blir vi med på reise rundt i USA med musikk og matlaging. En film med masse varme og glede.
Hvis dere likte all matlagingen i Chef kan jeg også anbefale En trettimeters reise. Her blir det kulturkræsj da en indisk familie åpner restaurant over veien for en fransk Michelin-restaurant i en liten fransk småby. Dette er en skikkelig feelgood-film: forutsigbar, ja, men veldig veldig koslig. (Filmen kan også lånes på Filmoteket)
Kon-Tiki, norsk storfilm fra 2012 er dramatisk og spennende og har nok action til å holde barnas interesse. Her er det i tillegg vakre bilder fra reisen, skildring av kameratskap og litt historie man kan lære. Kanskje kan man til og med rekke innom museet på Bygdøy i løpet av sommeren?
Catch Me if You Can er en Steven Spielberg-film med Leonardo DiCaprio i hovedrollen som sjarmerende svindler. Han lurer til seg jobb som både pilot, lege og advokat, og er i det store og hele en likandes fyr. Tom Hanks er FBI-agenten som forsøker å fange ham, så det ligger et spenningselement i historiens katt-og-mus-jakt og.
Beetlejuice – en 80-tallsklassiker som holder stand. Noe ukorrekt humor og dårlige spesialeffekter etter dagens standard, men hele familien koste seg og lo med Michael Keaton som komisk-groteskt spøkelse. Spesielt scenen med ufrivillig calypsodans slo an hos barna. En fin introduksjon til Tim Burton’s verden.
Dumb and Dumber. Ja, tittelen holder hva den lover. Denne filmen er skikkelig dum. Og skikkelig morsom. Det handler om to mindre intelligente menn (spilt av Jim Carrey og Jeff Daniels) som er på biltur i en pelskledd varebil med skurker i hælene. Barna lo godt, og mor fikk stjerne i boka for å ha valgt ufornuftig og upedagogisk film. (Filmen må fjernlånes)
We Bought a Zoo, Eddie the Eagle, Cool Runnings, Kon-Tiki og Catch Me if You Can er basert på sanne historier, noe som kanskje gjør litt ekstra inntrykk på barna.
Helt tilslutt, en av de aller fineste filmene jeg vet om: Stand by Me fra 1986. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett denne og må ærlig innrømme at det var et stort øyeblikk å se den med sønnen min. Heldigvis slo den an. Historien om fire 12 år gamle gutter på en livsendrende tur langs jernbanesporet er like aktuell nå, selv om det foregår i 1959 og filmen er fra 80-tallet. Den er nostalgisk og rørende men uten klisjeer, har fin musikk, noen litt skumle scener, men også mye humor. De voksne kan jo få lyst til å lese Stephen King-historien den er basert på – i så fall kan man låne Different Seasons på biblioteket. Filmen må fjernlånes.
God filmsommer!
