En glemt, moderne klassiker

På biblioteket finner du en helt unik film som ikke ligger på strømmetjenestene og som ingen lenger snakker om.

Profeten kom på norske kinoer i 2010 og ble hyllet som et mesterverk, men siden har det vært stille rundt gjennombruddsfilmen til den franske regissøren Jaques Audiard. Det er kanskje ikke så rart med tanke på alle filmene som kommer ut hvert år. Men ønsker du å grave litt dypere i moderne filmhistorie, er Profeten et utmerket sted å starte.

Filmen starter med den unge Malik som blir ført inn i et fengsel i Frankrike. Allerede her, i de første minuttene, etableres cellene, gangene, luftegården som det naturlige universet i filmen. Når Malik flere ganger slipper ut av fengselet, virker friheten og verden utenfor, som noe fremmed og farlig.

Selve historien i Profeten sirkler rundt Malik og hvordan han blir kastet inn i en maktkamp mellom ulike kriminelle fraksjoner. Maliks historie viser at fengselet bare er en naturlig scene for denne kampen, og at menneskene som er fanger her, aldri har noen mulighet for å slippe unna.

Profeten er to og en halv time med stor filmkunst, hvor både fotografi og regi er av høyeste klasse. Flere av scenene bryter med etablert fortellerkunst, og fotografiet greier å fortelle mye om universet samtidig som det holder seg nært på karakterene. Ensemblet av skuespillerne er helt utrolig, og spesielt danske Nils Arestrup utmerker seg som en eldre farsfigur for hovedpersonen.

Med Profeten, får du mye på en gang. Du får både en spennende fengselsthriller, og et essensielt drama. Du får både en karakterstudie og et kammerspill. Du får en realistisk og hardkokt film som samtidig leker med kunstneriske grep og åpner for flere tolkninger. Og du får nydelige skildringer av vennskap, av offer, og et kunstnerisk vågestykke om hvordan nåden kan inntreffe på de mest underlige steder.