Solvarma øl og snubling i telttråder

Denne anbefalingen er skrevet av en av årets paksisstudenter i Bærum, Olivia Dehlin

Roskilde av Linn Strømsborg er en lettleselig hyllest til ikke bare Roskilde, men festivalopplevelsen i sin helhet.  

Boken starter med en fire persons vennegjeng på veien til en av de ledende minnemaskinene for Nordens unge, Roskilde, men vennegjengen pleide å være på fem stykk, og fortelleren vi aldri får vite navnet til forestiller seg hvordan ting hadde vært om “Du”, den savnede personen, hadde vært sammen med gjengen, slik det alltid har vært.  

Dette var debutantboken til Linn Strømsborg, som har gitt ut en rekke kritikerroste bøker i ettertid samt en enda kortere etterfølger “Øya” som følger den samme vennegjengen på en annen festival, bare å gjette hvilken.  

Dette er en kort bok delt opp etter festivalens 8 dager. Boken kan både leses som en sammenhengende historie, men også som flere frittstående fortellinger. Roskilde er langt fra en overdramatisk storslagen fortelling, styrken her er tvert imot livets “små øyeblikk”, med skildringer av festivaltullinger, vindmøller, svette og støvete ansikter, solvarma øl, snubling i telttråder, køyesenger og det å håpe på å se på ex-en i folkemengden ved konserten dere begge hadde gleda dere til for så lenge siden. 

Selv gjorde boken meg nostalgisk for en festival jeg ikke har opplevd, på samme tid som den forlot meg mimrende over lignende opplevelser fra det melankolske og fantastiske ved å være ung og eventyrlysten. Anbefaler denne boken for alle som lengter etter sommeren. Mens været fortsetter å bedra kan “Roskilde” minne oss om varmere dager. 

Utdrag fra boka: 

 “- en fyr kommer løpende mot oss med tre cowboy hatter på hodet, han danser for oss og kameratene hans står og klapper bak han, og når han er ferdig bukker han, tar av seg en av de tre hattene og setter den på hodet til Stian, som reiser seg fra hengekøya og gir fyren et vått kyss på kinnet, vi ler så vi får vondt i magen, Therese overtar hatten og sier den mest sannsynlig kommer til å gi henne draget, Sandra ler enda høyere fra plassen sin nede på gresset, jeg åpner øl nummer tre eller fire og tenker at nå er vi allerede halvveis, klokka er kvart på ti onsdag kveld, mandag morgen skal vi hjem, søndag morgen kom vi slitne av en buss fra Oslo, tusen ting har skjedd og tusen ting skal skje, men først skal jeg drikke opp denne ølen.”.