I våre dager erklæres punken for død like ofte som Gud (eller kanskje oftere?). Men stemmer det?
Den gamle punken lyttes til fortsatt og nye artister som viderefører sjangeren dukker opp rett som det er. I vårt bibliotek lever punken i beste velgående i bøker, på CD, vinyl og i spillelister vi legger ut på Spotify (du kan følge oss her). I dette innlegget har jeg valgt ut noen favoritter fra samlingen. Jeg har også laget en spilleliste som du finner nederst, hvor jeg har lagt til noen bonusspor som vi ikke har tilgjengelig i fysisk format.
ADVARSEL: Det kan hende noen er uenige i utvalget mitt. Den konservative punker kan risikere å bli støtt. Innlegget opererer med en relativt raus definisjon av begrepet.
Honningbarna – Voldelig lyd (2017, Vinyl)
Denne gruppa har vært poppis helt siden debuten i 2010. Og nå vant de nettopp også Spellemannsprisen for sitt siste album, Animorphs (2022). Jeg for min del, mener at «Voldelig lyd» er bandets absolutte høydepunkt. 7 helsolide låter på mindre enn et kvarter, med en energi og meloditeft som er få forunt. Og tekstene! Her er de i storform. Samtiden tas på sandkornet. Vil også legge til en anbefaling om å sjekke ut den frittstående singelen «King Kong Justice», føler den er nært beslektet med dette albumet. Vi har også andre album av Honningbarna i samlingen. På CD og Vinyl. Se alle sammen her.
Kjøtt – Op (1981, CD)
Legendarisk band fra 70/80-tallet i krysningspunktet mellom punk og post-punk med Michael Krohn fra Raga Rockers på trommer. De er kanskje mest kjent for låter som «Jeg vil bli som Jesus» og «Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer». Dette albumet er noe ganske annet. Mer utforskende og utflytende. Albumet har lenge vært litt bortgjemt, men nå er det endelig nyutgitt på CD. Vi har albumet til utlån og jeg kan anbefale alle som er interessert i norsk punks historie å sjekke det ut.
Buzzcocks – Singles going steady (1979, CD)
En av de virkelig store. En plate som samler mange av Pete Shelley og gjengens beste singler. Dette er punk som ikke er redd for å være pop. Om du ikke har hørt bandets første EP «Spiral Scratch», anbefaler jeg å sjekke ut den også. Låta «Boredom» burde trone høyt i enhver kåring av historiens beste, enkleste og mest punkete gitarsoloer.
Kim Gordon – No Home Record (2019, CD)
Art punk, art rock, eksperimentell musikk, industriuell musikk. Med artister som dette blir sjangermerkelapper relativt kronglete å bruke for å definere musikken, man må slenge på så mange at det blir litt i overkant. Men uansett hva man velger å kalle det er det utvilsomt en meget interessant plate – uendelig mye mer originalt enn soloutgivelsene til de andre eksmedlemmene i Sonic Youth.
Wire – Pink flag (1977, CD)
Nok en helstøpt klassiker. Fra England, 1977. Punkalbum med variert låtskriving, smarte tekster og ironisk snert.
Yeah Yeah Yeahs – Fever to tell (2003, CD)
Musikk fra New York, tidlig 2000-tall. Fra tiden hvor det var mye snakk om «punk revival» og «post-punk revival» i musikkpressen. Band som The Strokes og Interpol og The Libertines osv. Yeah Yeah Yeahs hadde en ganske særegen greie på gang. Dette albumet krever kanskje litt av lytteren, men er ikke det litt av poenget med punk da?
Boktips til den punk-interesserte:
Les om post-hardcore punkerne i Fugazi, Kim Gordon fra Sonic Youth, sentrale kultikoner fra musikkhistorien, Sex Pistols historie og deres besøk i Norge, eller gå i dybden på punkens historie i England, Norge eller Sverige.
Spilleliste med låter fra disse albumene (+ masse bonusspor)
Her finner du låter fra albumene som er anbefalt overfor. I tillegg har jeg lagt til noen ekstra godbiter som vi ikke har i samlingen vår, fra blant annet det meget samtidsaktuelle visepunkbandet Sliteneliten, den Trondheimsbaserte frustrasjonsventilen Kommunalt Svømmeanlegg, punk møter shoe-gaze-duoen No Age, de svenske legendene Ebba Grön og de særegne og sjangeroverskridende Les Savy Fav for å nevne noe. Og ja, så er det Hudkreft da, med den passende låta «Punken er død og Hudkreft drepte den».
