Tidligere i år leste jeg første bok i Solvej Balles planlagte sjubindsserie Om utvidelse av romfang. Den handler om en kvinne som opplever at tiden stopper opp, at alle dager er den samme dag, og at hun er den eneste som vet det. Jeg likte boken veldig godt og ble fascinert av hvor smart hun brukte konseptet. Så imponert at jeg skrev et begeistret innlegg om den her på bloggen. Etter jeg var ferdig med å lese boka, fikk jeg lyst til å se Groundhog day på nytt, denne filmen med Bill Murray fra 1993 med samme konsept, for å se hvordan den nærmet seg problemstillingen.
Min fordom var at denne filmen hadde tålt tidens tann ganske dårlig. Slik jeg husket det var den litt flåsete, hul og corny. En litt typisk TV-film; lett underholdning som passer for hele familien, men tannløst og overfladisk.
Men! Til min store overraskelse likte jeg filmen veldig godt. En god blanding av humor og alvor. En ganske tydelig moral, joda, men uten en altfor klam hånd.
Om jeg skal kommentere noe negativt ved filmen, må det være at kvinnesynet tidvis halter litt og fremstillingen av kjønnene er ganske stereotyp. Bill Murrays karakter har en tendens til å forelske seg i kvinner på grunn av utseende og de utspekulerte (og meget effektive) sjekkemetodene er ganske så klisjéfylte og «Don Juan»-pregede. Men, dette er jo ikke noe uvanlig i Hollywood-filmer. Og som seer kan man jo rynke litt på nesa, le av det og gjøre det til et ekstra underholdningselement.
Filmen fortjener å bli sett. Den nærmer seg problemstillingen med en stanset tid på en interessant og morsom måte. I likhet med hos Solvej Balle, forandrer det seg i løpet av historien hvordan hovedpersonen forholder seg til problemet, men det er mye variasjon mellom nevnte bok og denne filmen. I så måte utfyller de hverandre godt. Det er mer kynisme og utnyttelse av situasjonen her enn hos Balle. Det er også mer sjarm, humor og et høyere tempo. Det er rett og slett en film verdt å se, om du er på jakt etter en god og lettbeint film med substans. Jeg vil anbefale å gi den sjanse! (Eller en ny sjanse – Om du er som meg, og har sett den for lenge siden, og husker den for å være litt corny og overfladisk).
PS: Et siste tips i sjangeren. Yo La Tengo ga ut det helstøpte albumet This Stupid World i år og låta «Fallout» er full av «stopp tiden»-lengsel:
«Everyday it hurts to look. I’d turn away if only I could. I want to fall out of time».
Alt dette fokuset på å stanse tiden – Det er kanskje noe med tiden vi lever i? Er En Ny dag truer DVD-video inne på biblioteket?
Bekkestua. Voksenavd.
