Harriet Fjell, 40 år og prisbelønt fotograf, lever sitt ensomme liv i Jerusalem. Hun er alkoholisert og på vei ned i livet. Deprimerende lesing synes du kanskje, men forfatteren evner å fortelle Harriets historie i et vakkert språk. Metaforene har et poetisk uttrykk som jeg som leser blir grepet av. Fortiden avdekkes gradvis, såre barndomsminner i Norge og savnet etter bestefaren. Harriet har reist rundt i urolige områder som fotograf for å dokumentere krigens lidelser og redsler. Man kan aldri komme for nær for å få det perfekte bildet av lemlestede kropper, gamle som unge. Slike bilder vinner hun priser for. Vi kjenner oss igjen i medias moralske gråsoner. Hvor går grensene for anstendighet i nyhetens tjeneste? Vi fikk en engasjert diskusjon igang rundt dette. Harriet har også fotografert mange av menneskene som hvert år kommer til Jerusalem og går inn i en religiøs psykoselignende tilstand når de besøker den hellige byen, derav bokens tittel. Boken er en intens og tankevekkende leseropplevelse, gi den en sjangse!
