Handlingen tar oss rett inn i Stalin-regimets siste dager i 1952–53.
Handlingen foregår i Leningrad hvor det unge paret Andrej og Anna bor i en liten leilighet med broren til Anna på 16 år.  Andrej er sykehuslege, og Anna underviser på et barnehjem. De har opplevd mye traumatisk under krigen, men klarer å ha et nogen lunde godt liv under Stalins siste år. Samfunnet er preget av løgnpropaganda, maktmisbruk, angiveri og svik. Ingen kan si hva de mener eller stole på naboen. Paret har noen få venner de kan stole på. Begge er arbeidssomme og pliktoppfyllende. Livet består mest av arbeid og av å skaffe nok mat. Best har de det når de er i datsjaen litt utenfor Leningrad, hvor Anna elsker å dyrke grønnsaker og frukt, sanke sopp og bær. Der føler de seg trygge.

En dag må Andrej, som er ekspert på barneleddgikt, hjelpe en liten pasient som viser seg å være sønnen til en høyerestående KGB offiser. Gutten har mest sannsynlig fått en alvorlig form for kreft. Andrej blir rådet til å holde seg unna denne pasienten, komme seg unna – alle vet hvordan det vil gå med ham hvis gutten ikke kan helbredes. Andrej skjønner ikke helt alvoret, og som den rettskafne legen han er, prøver han å hjelpe. Det burde han ikke ha gjort.

En lavmælt bok om mennesker som i grunnen lever under ekstreme forhold. Vi får et unikt innblikk i hvordan det var å leve under Stalin. Hvordan Sovjetunionen behandlet eller rettere sagt straffet mange uskyldige, arbeidsomme mennesker for fingerte ting. Hvor meningsløst det hele var. Alt sammen beskrevet på en svært spennende og realistisk måte.

Dunmore ønsker at leseren skal føle historien –  det klarer hun på en utmerket måte. Man blir rett og slett veldig glad i disse menneskene, opplever deres kjærlighet og føler urettferdigheten på kroppen.  En svært engasjerende bok. «Sviket» er en selvstendig oppfølger til Dunmores bok «Beleiringen».
Translate »