Dette er en original og tankevekkende roman om to brødre som vokser opp med en far som isolerer dem fullstendig fra omverdenen. Romanen utspiller seg på en isolert og forfallen herregård med et fuktskadd bibliotek og en kjeller med en forferdelig hemmelighet. Barna er fullstendig uten kunnskap om hvordan man omgås andre mennesker. Den ene av brødrene, som viser seg å være en jente, forteller historien. En morgen finner de sin far død, og barna må ordne opp. Dette blir begynnelsen på slutten for det isolerte livet de til nå har levd, og en brutal og voldsom handling settes i gang. Fortelleren begir seg inn til landsbyen for å finne en slik boks som man legger lik i, mens broren blir hjemme for å passe liket.Det isolerte livet har satt sitt preg på barna. Kilden de har hatt til kunnskap er faren, ridderromaner, Spinozas etikk og Bibelen. Dette gjør at fortelleren uttrykker med et høyverdig, men begrenset språk som til tider får en til å le høyt, til tross for det tragiske som skjer.
Romanen tematiserer religion, kropp, mann og kvinne, boka og livet, men også en lys og sterk lengsel etter kjærlig.
Denne boka opplevdes makaber, gåtefull og angstskapende av de fleste i gruppen, og fikk flere til å tenke på avsløringen i en viss kjeller i Østerrike. Men ikke desto mindre fremstår den med en nesten uvirkelig skjønnhet, som i hvert fall bergtok undertegnede.
