Hovedpersonen i denne boka heter Juliet Ashton. Tiden er 1946 og Juliet er blitt en populær forfatter på å skrive små avispetiter under krigen, der hun skildret dagliglivet til folk flest. En dag får hun et brev fra en grisebonde på øya Guernsey i den engelske kanal. Denne øya var okkupert av tyskerne under krigen og lite visste folk i England om hva som skjedde på kanaløya. Gjennom brevvekslingen mellom Juliet og grisebonden og etterhvert flere av øyboerne får vi vite hva som skjedde der i løpet av krigsårene. Livet og opplevelsene deres blir avdekket, og vi blir kjent med deres gleder og traumer og deres evne til å overleve ved hjelp av samhold og medmenneskelighet. Ved en tilfeldighet ble litteraturgruppen Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai dannet, og den har vært med på å holde dem oppe under krigen, og også fått noen av dem til å oppdage litteraturens gleder. Juliet reiser etterhvert til Guernsey og får oppleve både kjærlighet og spenning.
Brevromaformen virker spenningsskapende gjennom at det som skjer blir beskrevet av forskjellige personer gjennom brevene de skriver. Dermed blir bare den ene siden av saken fortalt, og vi må vente til neste brevskriver tar opp saken for å se om andre kanskje har en annen oppfatning.
Boka er lettlest, lun og full av humor, samtidig som øyfolkets lidelser under krigen gjør inntrykk på oss.
Lesesirkelgruppen likte denne boka godt, noen syntes brevformen var utfordrende, men vil likevel anbefale den til andre.
