Magda Szabó er Ungarns mest kjente og folkekjære forfatter, og boken Døren blir av mange regnet som noe av det beste i verdenslitteraturen. Boken handler om det spesielle forholdet mellom en forfatter og den mye eldre hushjelpen hennes, Emerenc. I forholdet deres oppstår det stadig kriser og hysterisk opprivende scener. Forfatteren er egoistisk og selvopptatt. For Emerenc er hardt fysisk arbeid det viktigste og det som hun respekterer, forfatteren og hennes arbeid har hun ikke annet enn forakt til overs for. Emerenc bestemmer lønna og arbeidsoppgavene, og bokstavelig talt hvor skapet skal stå. Hun er sta og egenrådig, men alltid i gang med å hjelpe en eller annen, feie gårdsplassene, gå med sendingskurver til de som er syke, eller servere de deiligste retter til naboer og venner på plassen utenfor huset sitt. For det er ingen som slipper innenfor døren hos Emerenc. Hun har sine hemmeligheter. Forfatteren får en eneste gang komme innenfor denne døren, men må love aldri å røpe noe. Dette får store konsekvenser for begge to, og forholdet mellom dem. Tittelen på boken henspeiler ikke bare på den konkrete døren inn til Emerencs leilighet, men er like mye en metafor for de stengsler man setter opp for å hindre andre å komme for nær en selv, og sårbarheten som oppstår når noen prøver å bryte ned stengslene.
Språket i boken er utfordrende, som en av deltakerne i lesesirkelen sa: ”Det kunne gjort seg med litt flere punktum.” Men den omhyggelige oppbyggingen av setninger kan også tolkes som åpningen av dør etter dør i leserens eget hus av følelser og stengsler.
Meningene i lesesirkelen var delte om denne boken og det ble en god diskusjon. De fleste likte boken veldig godt, mens noen ikke likte den, mye på grunn av at det var vanskelig å forstå hovedpersonene og å like dem.
