Sarah Waters skriver historiske romaner med fokus på klasseskille, det sosiale mønsteret og kvinners levekår innenfor tidsrammen hun setter. Det gir et interessant utgangspunkt at hun som regel plasserer en lesbisk hovedperson i tidsepoker der ekteskap med det motsatte kjønn ble ansett som den eneste akseptable formen for kjærlighet. Hun har sagt at dette ikke bare kommer av hennes egen legning, men også fordi hun vil vise hvilke utfordringer kvinner som ville være uavhengige av menn har hatt gjennom tidene.
«Gjestene» er ikke noe unntak. Her er vi i London på 1920-tallet. Første verdenskrig har krevd livene til tusenvis av menn, noe som har forandret samfunnet både økonomisk og sosialt. Frances har mistet faren og de to brødrene, og sitter igjen i den store villaen sammen med moren sin. Selv om de tilhører middelklassen etterlot faren seg høy gjeld, og de har ikke lenger råd til tjenere. Frances gjør husarbeidet selv, mens moren og naboene later som om de ikke ser det. I begynnelsen av boken har de innredet en leilighet i andre etasje av det store huset for å spe på økonomien, og er klare til å ta imot et ungt par som «betalende gjester». Leonard og Lilian Barber flytter inn, og stemningen i huset forandres over natten. Det unge og livlige paret står i sterk kontrast til det stillferdige livet Frances og moren er vant til, og stemningen mellom husets beboere blir enda mer spent når Frances og Lilian blir betatt av hverandre.
De tidstypiske detaljene i boken er svært troverdige, og språket er godt. Waters skaper en slags «stille før stormen»-følelse i starten, men når handlingen først løsner er spenningsnivået høyt. For kan egentlig forholdet mellom Frances og Lilian bli noe mer enn dampende stunder mens huset er tomt? Som i flere av de tidligere romanene til Waters kommer det også her et overraskende vendepunkt i historien. Etterhvert blir boken rett og slett vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart!
Bestill boken hos Bærum bibliotek
Les omtalen av en av hennes tidligere romaner, «Renkesmed», her.
Anbefalt av Helena
