Denne boken smatt lett på plass i mitt indre bibliotek da jeg leste den da den kom i 2012. Den er blitt en av de jeg mentalt bærer med meg og som det innimellom glimter til minner fra. Kanskje fordi den i tid faller sammen med min egen historie med barndom på 60-tallet. Eli, som er fortelleren i boken, skildrer sin familie og særlig den gåtefulle onkel Finn. Sjømannen, som for det meste var til sjøs. Rundt hans sjeldne besøk hos familien i Askim var det en eim av mystikk, whiskey og Brylcreme. Muskuløse overarmer under hvit T-skjorte, og på den høyre tronte tatoveringen av Hula Lou. Hawaipiken. Hans livs drøm. Og så var det de eksotiske gavene……På 60-tallet var det sjømenn i mange familier. Fra min egen onkel husker jeg et magisk skjellbelagt smykkeskrin. Når man åpnet det startet en nydelig melodi. Opp foran speilet i lokket steg en liten Hawaipike og danset nydelig rundt …..Tilbake til boken. Den er frodig og humoristisk fortalt, men samtidig med en sår tone. Vi følger tre generasjoner fra 1930-tallet og fram til vår tid. Et herlig gjenkjennelig tidsbilde!
Anbefalt av Hilde
