Lou er 13 år gammel og så begavet at hun har hoppet opp to klassetrinn. Den eneste i klassen sin hun føler noe samhørighet med er Lucas på 17 som har dumpet to år på rad. Den fryktsomme læreren monsieur Marin gir dem oppgaven å velge et emne og snakke om det foran klassen, noe som fyller Lou med angst men hun velger et emne som begeistrer – unge, hjemløse kvinner i Frankrike. Men hvordan skal hun undersøke emnet? På Gare d’Austerlitz kommer svaret i form av No, en ung og kvass gatejente som etterhvert går med på å la seg intervjue i bytte mot at Lou spanderer øl på den nærmeste kafeen. På tross av aldersforskjell (No er 18 år gammel) og klasseforskjell (Lou er solid øvre middelklasse) utvikler det seg et vennskap mellom jentene som skal utfordre både Lou og de rundt henne til å spørre seg selv om ikke verden kan være et bedre sted.
Denne boka ble en stor suksess når den kom ut i Frankrike. Den er skrevet i et litt åndeløst, men selvsikkert språk som kan minne om de Vigans landskvinne Anna Gavalda. Den evner å diskutere ting som er vonde uten å fremstå som blottet for håp, og menneskers godhet uten å tippe over i det sentimentale. Den er også morsom, særlig Lou er et sjarmerende bekjentskap og morske monsieur Marin fremstår som en skrekkinngytende lærer men de sarkastiske kommentarene hans er som regel temmelig festlige. En fin leseropplevelse som jeg vil anbefale både voksne og litt eldre ungdom.
BESTILL BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Elin
