Krimdebut fra Bærum? Ja takk!

Kartografen av Anette Hemming

Tobarnsmoren Lisbet er nyskilt og venner seg til en ny tilværelse. En morgen midt i frokostkjøret oppdager hun et håndtegnet kart teipet til kjøkkenvinduet – et kart over kjøkkenet hennes i detalj. Neste morgen blir hun funnet død på kjøkkenet der en x var tegnet inn på kartet.

Slik åpner boken om kartografen.

Anette Hemming debuterer med denne krimboken satt til Tanum og Sandvika her i Bærum. Etterforsker Persvik fra Grønland politistasjon har tidligere vært patruljerende politi i Bærum, før sammenslåingen av politidistriktet Oslo og Bærum/Asker, så han kjenner godt områdene etterforskningen befinner seg i. Han er en nøktern og kontrollert etterforsker som leder en gruppe etterforskere han mener har forbedringspotensiale. Oda, hans unge kollega har et brennende driv, men mangler selvbeherskelsen Persvik mener er nødvendig i en mordetterforskning. Alle essensielle karakterer i denne boka har hver sine kapitler, så vi får mange forskjellige perspektiver på historien.

Den mest interessante fortellerstemmen i denne boken er Robert fra 1999. Han er en spesiell gutt på ungdomsskolen med en krevende familiesituasjon. Moren ligger for det meste på sofaen hjemme, ute av stand til å ta seg av barn og hjem. På skolen prater ikke Robert mye, noe klassekameratene synes er sært. Å være sær er ikke et vinnende trekk på en ungdomsskole. Robert foretrekker å sitte hjemme og tegne all slags mulige kart, men stadig lokkes han ut i situasjoner han ikke har kontroll over av klassekamerater som insisterer på å ville «bli kjent med ham».

Tilbake til mordet på Tanum.

Det kommer frem av etterforskningen at flere i omgangskretsen til Lisbet også mottar håndtegnet kart, og jakten på kartografen intensiveres. Gamle klassekamerater av Lisbet og til og med eksmannen hennes står i fare for å bli nestemann.

Dette er en godt skrevet debut, med en drivende handling. I tillegg er det morsomt, som bæring, å kjenne igjen stedene som blir beskrevet i boka. Boken er en stalker-krim uten så mye blod og gørr, men med en uhyggelig tone. Den var så drivende at jeg tok den opp en mandag, og la den fra meg tirsdag.