«Slåttekar i him
melen» er en nydelig beretning om de nære ting. Mange husker sikkert «Mors og fars historie» som handlet om foreldrene til Hoem. Her skriver Hoem om sin oldefar – slåttekaren Nesje. I denne boken er det mer diktning. Oldefaren var født i 1838 og var slåttekar i 40 år hos en storbonde i Molde. Det var hardt liv å være slåttekar og i tillegg skulle drive sitt eget lille småbruk for å brødfø familien.
Det handler om slit, glede og stolthet ved arbeidet. Det handler om bekymringer for barnas framtid og om mange slektninger som velger å utvandre til Amerika. Det er adskillelse og sorg, noen så hverandre aldri igjen.
Nesje er enkemann og har en nesten voksen sønn, da han gifter seg med Serianna. De får fire barn. Den yngste sønnen på syv år som er Hoems egen bestefar, blir satt bort til den barnløse svogeren og svigerinnen i en annen bygd. Det er hjerteskjærende rett og slett, men intet uvanlig valg – det var best for gutten å bo der det kunne bli en fremtid for ham.
Vi følger noen familier på deres ferd over Atlanteren, blant annet svigerinnen til Nesje – Gjertine – en sterk og arbeidsom kvinne. Det er både lærerikt og interessant – småbøndene og husmenn ryddet gårder og bygget husene selv. I USA ventet det samme strevet.
Hoem har gjort grundig research og brukt endel brev. Vi får en innsiktsfull og realistisk beskrivelse av hverdagslivet på midten av 1800-tallet. Bare å finne ut hva en Amerika-billett kostet tok lang tid, forteller han. Hoem behandler sine romanfigurer med respekt, det er en fryd å lese.
Han har et nydelig lavmælt språk og flotte naturskildringer. Hoem er en mester til å skrive stort om de små ting. Jeg opplever noe av den samme stemningen i boken som i «Markens grøde» og «Kilden».
Boken er en nytelse – nyt den langsomt. Og det beste er – Hoem har lovet å skrive en oppfølger.
Det er bare å glede seg.
BESTILL BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Susanna
