Leiligheten av Nora Szentiványi
Forfatteren er født i Budapest, oppvokst i Gøteborg og bosatt på Nesodden. Detter er hennes debutroman. Det handler om mormors leilighet og foreldrenes flukt fra Budapest i 1970. Forfatteren er bare et spedbarn når de flykter. Det eneste de tar med, er en liten koffert for ikke å vekke oppsikt. Mormoren blir igjen, hun vet ikke om flukten på forhånd. Det skåner henne kanskje i møte med politiets avhør i det totalitære, kommunistiske Ungarn. Romanen handler om flukt, om adskillelse fra sine nærmeste, om de som ble igjen og de som dro. Det er barnebarnet som forteller historien, hun er nå voksen og mor til to gutter. Romanen starter med en detaljert beskrivelse av mormors leilighet, den gir et klaustrofobisk inntrykk så liten er den. Det er rørende detaljer i fortellingen som vitner om et levd liv av nøysomhet og savn av det kjæreste mormoren har, familien som flyktet. Fortelleren: «Når jeg forsøker å forestille meg livet hennes, hverdagen hennes, ser jeg bare ensomheten. Ensomhet og langsomhet. Langsomme dager. Dager uten innhold…. Hvordan hun iblant tar frem fotografiene og legger dem ut over stuebordet. Men dette vet jeg ikke. Jeg vet ikke om hun er ensom. Om hun får besøk nå og da……Det er det bare hun som sier at hun gjør.»
Fortellingen skifter mellom nåtid og fortid, avdekker historier om hver og en. En forståelse for hvordan mennesker påvirkes av det samfunn man lever i, enten som innvandrer eller i et totalitært samfunn. Usikkerhet, angst, lengsel og identitet er fellesnevner her. Det hele beskrevet i et sterkt, detaljert og nærværende språk. Leseren kommer tett på personene det handler om. Forventningene, gleden og skuffelsene ved de utallige møter som finner sted gjennom årene i et skiftende politisk landskap, især etter Berlinmurens fall i 1989. Boken er varmt anbefalt, en sterk leseopplevelse både menneskelig og samfunnsmessig.
