Har du noen gang blitt så forelsket i noen at du glemmer deg selv? Eller nekter å innse at den andre personen ikke er l i k e forelsket i deg, som det du er i ham eller henne? Ester Nilsson er i midten av 30-årene, er samboer med en hyggelig mann, er utdannet filosof, skriver for ulike tidsskrifter og aviser og har publisert flere diktsamlinger. En fornuftig og over gjennomsnittet intellektuell kvinne. En dag får hun en forespørsel om å holde et foredrag om den anerkjente kunstneren Hugo Rask. Ester blir både glad, overrasket og ikke så rent lite smigret. Da hun holder foredraget, oppdager hun at Hugo Rask selv sitter på første rad. Etterpå kommer han bort til henne, roser henne for et fremragende foredrag og inviterer henne med på en kaffe. Aldri før har han truffet på en som har sett kunsten hans på en slik måte. Ester er allerede fortapt, det eneste hun vil er å treffe Hugo igjen. De fortsetter å møtes, de diskuterer kunst og kultur og noen ganger litteratur. Det meste kretser rundt Hugo Rask, og selv om Ester egentlig synes at mannen er en egoistisk drittsekk, klarer hun ikke å slippe taket. Lena Andersson skriver med en kjølig distanse til det hele, og innimellom er det utrolig morsomt. Og liker du denne romanen, kan du etterpå kaste deg over Uten personlig ansvar, en oppfølger som følger Ester videre. Denne gangen forelsker hun seg i en skuespiller som er gift.
Anbefalt av Elizabeth
