Pepys Road, London av John Lanchester

Den fiktive gaten Pepys Road i London ble bygget på slutten av 1800-tallet for den lavere middelklassen. I 2007 er det å eie et hus her omtrent som ha vunnet i Lotto, og denne romanen handler om noen av gatens beboerne og faste besøkende. En enslig og ensom eldre dame, som får sporadiske besøk av det kunstneriske barnebarnet sitt. En pakistansk familie som driver den lokale butikken, og bor i leiligheten over. Et rikt ektepar med to barn, der fruen er så opptatt med å planlegge kontinuerlig oppussing av huset og shopping at de må ha to barnepiker. En polsk håndverker som jobber i flere av husene. En parkeringsvakt fra Zimbabwe som jobber ulovlig. En ung og lovende fotballspiller fra Senegal som skal bli proff. Felles for dem er at de er knyttet til Pepys Road på en eller annen måte. I løpet av året man følger dem skjer det store forandringer, både i forhold til økonomien og arbeidsmarkedet, men aller mest innenfor husenes fire vegger. Tidlig i romanen begynner beboerne å motta mystiske bilder av sine egne hus, med teksten «Vi Vil Ha Det Dere Har». Det eskalerer med tagging på veggene og ubehagelige pakker i posten, men hvem er det som vil ha det de har?

John Lanchester ville skrive den store London-romanen, og ved å fokusere på det menneskelige mangfoldet innenfor et såpass lite geografisk område som en gate blir romanen universell, og et godt bilde av flere større byer i vår tid.  Med sine 620 sider må den kunne sies å være en murstein, men den er forfriskende fri for melodrama og konstruerte karakterer. Her er det hverdagsliv med alt det innebærer av ekteskapsproblemer, ambisjoner om et bedre liv, materialisme, døden, fordommer og fremmedfrykt. Karakterene er gjenkjennelige uten å bli stereotypiske, tvert i mot overrasket en del av dem undertegnede underveis. Romanen gir et interessant bilde av hvordan vi mennesker tilpasser oss hvordan omgivelsene og forutsetningene våre endrer seg, og at det finnes håp selv på de mørkeste dagene.

BESTILL BOKA FRA BÆRUM BIBLIOTEK

Translate »