Melanie er ti år gammel, har lyst hår og blå øyne. Hver dag starter med at tre bevæpnede soldater kommer inn i cellen hennes for å feste henne til en rullestol. Hun blir også påført et lærhalsbånd for å hindre henne i å bevege hodet. Deretter trilles hun ut av cellen til klasserommet, der hun møter klassekameratene som har fått samme behandling. Blant alle lærerne som underviser barna, er det miss Justineau som er Melanies yndling. Til forskjell fra de andre voksne behandler miss Justineau barna med vennlighet og omsorg. Melanie er blant barna som har vært lengst i klassen. Hun husker at hun kom før ordene fantes. Det har ikke kommet nye barn på en stund nå. Hun husker at på det meste kunne det komme nye barn hver måned. Men dette er en stund siden, og Melanie vet ikke hvorfor.
Sersjant Parks har overoppsyn på basen der Melanie befinner seg. Hverken han eller de andre som passer på barna, vil snakke med dem. Det virker som de ansatte er veldig redd for barna.
Doktor Caldwell og doktor Selkirk er litt vennligere, men heller ikke de behandler barna med noen omsorg. Melanie er doktor Caldwells yndling, da Melanie er kvikkere i oppfattelsen enn de andre barna. Hun husker nesten alt som blir fortalt til henne, og hun er veldig vitebegjærlig.
En dag kommer sersjant Parks og doktor Caldwell for å ta henne ut av klassen. Hun trilles så inn på et operasjonsrom hvor doktor Caldwell skal skjære i henne. Men før doktoren rekker å begynne å skjære, høres det eksplosjoner utenfor, og helvete bryter løs.
Denne boken er litt annerledes enn andre zombie- og dystopi bøker jeg har lest. Den er filosofisk og tar opp eksistensielle spørsmål, men det er også action og spenning. Hvis du har lyst til å lese en zombiebok utenom det vanlige, kan denne boken anbefales.
BESTILL BOKA FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Oddbjørg
