Høvik Verk produksjon

Hovedprodukter

Det kanskje viktigste produktet fra Høvik Glasverk var buteljer. Det var stort behov for noe å selge øl i, og salget gikk strykende. I 1871 ble det oppført en ny flaskefabrikk, hvor det også ble laget fiskekavler.

Ved den store brannen i 1875 gikk hele 16 bygninger med, samt materialer og varelager. Som en følge av brannen ble flaskeproduksjonen innstilt, selv om markedet var godt.

Det første skrittet bort fra flaskeproduksjon ble allikevel tatt i 1874, da en lampeglasshytte ble bygget.

Lamper ble det nye satsningsområdet, helt til lampeproduksjoenen ble flyttet til Halden i 1972..

I 1880-åra ble det bygget et mekanisk verksted, og det hørte også med et snekkerveksted og smie. Etter hvert gikk man over fra damp til elektrisitet. I 1910 ble det oppført en ny glasshytte, hvor det ble produsert flasker.

Sideprodukter (Fritt etter Harald Kolstad):

Parafinlampeproduksjonen fra 1876, og seinere de elektriske armaturene, krevde et bredt spekter av fagfolk, slik som jernstøpere, metallstøpere, sinkstøpere, gørtlere, dreiere og andre spesialister. Da glassproduksjonen ble nedlagt i 1933 , ble produksjonen av pressglass flyttet til   Hadelands Glasverk. Da ble det ledig kapasitet m.h.t. produksjonslokaler og fagfolk på Høvik Verk.
Med de svingende konjunkturer, endring i moter og forbruksmønster i 1920- og 30-åra må det sees på som et sunnhetstegn at bedriftsledelsen prøvde seg på nye produkter.

Det var et stort mangfold av gjenstander som ble produsert ved Høvik Verk. Foruten tinn ble det laget en del småprodukter i alpakka, messing, kobber og nysølv. Det ble også produsert primuser (petroleumsapparater). Lampefabrikken utviklet også en sideproduksjon av jernvarer som skruer, låser, beslag og kaffekjeler av kobber. Andre produkter var gaterister, vannlåser, forvarmere, «hjemmesparebanker», loddelamper, gassovner og stekovner

Høvik Stål
Høsten 1948 kom fabrikasjonen av stålreoler i gang, etter lang tids planlegging. Alt ved glassverkets nedleggelse i 1933 begynte verkseier Arild Berg å tenke på hvordan de gamle fabrikkbygningene kunne utnyttes. Krigen kom «i veien», og selv om Verket hadde lokaler, manglet faglig ekspertise og maskiner. Ekspertisen kom med Ulf Styren, og maskiner ble innkjøpt fra Amerika. Foruten reoler, laget man andre prodikter etter tidens krav: skrivebord, garderobeskap, skipsinnredninger og bankbokser. I 1950 var det planer om utvidelser, men  mangelen på arbeidskraft og boliger  gjorde
at planene ble skrinlagt. I 1974 flyttet stålfabrikken inn i et industriområde ved Hønefoss.

Arbeidskraft

Arbeiderne ved Verket kom fra mange kanter. De første glassarbeiderne var skotske, mens flaskepusterne fra 1871 av kom fra Sverige. I 1874 kom en del glasspustere fra Hadeland Glasverk for å begynne ved den nye lampeglasshytta. Mange glass-slipere kom fra Tyskland.
Bildet viser Glassblåsergjengen fra 1894. Da var det fremdeles vanlig med barnearbeid, i Norge som i mange andre land.

Translate »