Young Frankenstein
Gene Wilder døde i sommer, 83 år gammel. Han var et kjent og kjært ansikt fra komediefilm, særlig på 70 og 80-tallet, men var mer unik og uforutsigbar enn de fleste av sine samtidige. Det var gode grunner til at komediegeniene Mel Brooks og Richard Pryor gladelig gjentok samarbeidet med ham igjen og igjen – ingen andre kunne svinge mellom elektrisk intensitet og avslappet kameratslighet på kamera like fort, i tillegg til at han var en fryktelig morsom og i følge de fleste svært trivelig mann.
Young Frankenstein er en av hans definerende roller, og kanskje en av de som sto hans hjerte nærmest. Dette var den første filmen Wilder også fikk skrive manus til, og han fikk med seg kameraten Mel Brooks som regissør. Young Frankenstein er en kjærlighetserklæring til skrekkfilmene Wilder vokste opp med, ikke bare de klassiske to første Frankenstein-filmene men også de dårligere oppfølgerne og andre monsterfilmene som ble pumpet ut til Amerikas kinoer på 40- og 50-tallet. Denne satiriske tilnærmingen fungerer minst like bra i dag som den gjorde da filmen kom ut i 1974, og filmen er fryktelig morsom. Med seg på laget har Wilder strålende Madeline Kahn som doktorens forlovede, Peter Boyle som monsteret og engelske Marty Feldman som Igor. Kort fortalt reiser barnebarnet av berømte Viktor Frankenstein som helst vil distansere seg fra sin gale bestefar («Det uttales faktisk Fronkonsteen») til Transylvania for å hente arven sin, og møter der sin skjebne i både den ene og andre formen.
Dette er en skrekkparodi som blir mer enn bare en parodi siden de som har laget den er såpass glade i originalmaterialet, og kjennes like frisk og rampete den dag i dag. Den perfekte komedien til høstmørket vi nå går inn i.
Bestill filmen fra Bærum bibliotek
