Ja, så ble det en Topp 6, eller egentlig en Topp 5 med en EP som vedheng. Det er ingen rangering i denne listen, alle er gode venner som jeg ble kjent med i 2016. Må jeg plukke ut en plate som den beste, vil nok valget falle på Radioheads «A moon shaped pool». Dette ble en skive jeg nærmest lyttet meditativt til gjennom sommeren, selv om den på ingen måte kan kalles noen typisk sommerplate. Et veldig sterkt album som fikk meg til å gjenoppdage Radiohead og lytte gjennom katalogen deres på nytt. Det er også verdt å sjekke ut musikkvideoene til «Burn the witch» og «Daydreaming» fra albumet som er to kortfilmperler i seg selv.
Radiohead – A moon shaped pool (Trykk her for å låne)
Etter flere stille år fra Radiohead, varter gutta opp med denne godbiten. Flere av låtene på albumet er blant de sterkeste Radiohead noensinne har laget og de veksler fint mellom det sakrale og kakofoniske. Instrumenteringen med strykere, lydeffekter, el-gitarer danner et spennende og nesten hypnotiserende lydbilde. Thom Yorkes tekster er samfunnskritiske, poetiske og ikke minst, veldig menneskelige. Perfekt for en indre reise en mørk vinterkveld, eller sommerkveld i mitt tilfelle.
Ghost – Popestar
Som band blir Ghost bare bedre og bedre ved hver utgivelse og «Popestar» skuffer ikke. «Popestar» er vel strengt tatt mer en EP, men fortjener likevel en plass på denne listen. Utvilsomt Ghost sin mest kommersielle utgivelse hva angår produksjon og låtmateriell, men litt pop har aldri skadet Ghost. «Popestar» er en sammensetning av spennende covervalg (alt fra Eurythmics til Imperiet), krydret den ultrafengende orginallåta «Square Hammer».
Emile the Duke – Aasen tar helg (Trykk her for å låne)
Denne plata er noe så sjeldent som en odysse gjennom den norske helgen. Vi følger alter-egoet Aasens helg ut fra hverdagen i byråkratiet og inn i helgens fristelser og utskeielser. Det musikalske uttrykket er en unik variant av rap eller «spoken-word» over synthtunge arrangement, med 80-tallet som hovedinspirasjon. Resultatet blir morsomt, flaut og veldig funky! Et konseptalbum som tar deg fra fredags-taco til søndagsmelankoli, og alt i mellom.
Tommy Tokyo – Blant fiender og venner (Trykk her for å låne)
Tommy Lorange Ottesen er tilbake med en ny plate på norsk. Hans forrige utgivelse «Hev deg over det derre der» markerte et veiskille i Tommys karriere da han for første gang valgte å synge på morsmålet. «Blant venner og fiender» fortsetter der Tommy slapp sist, med tekster tunge av samfunnskritikk, medmenneskelighet og humor. Denne gangen er lydbildet mer «rockebandpreget» enn tidligere, men dette kler låtene. Bra Tommy!
Justice -Woman (Trykk her for å låne)
Ahh, den herlige lyden av fransk elektronika-disco. Duoens siste album «Woman» tar et steg nærmere dansegulvet og vekk fra progflørten «Audio, video, disco» fra 2011. Godlåter som «Randy», «Safe and sound» og «Pleasure» byr på falsettvokal, 70-talls koringer, slapbass og alt som kjennetegner en god Justice-låt. More please!
Childish Gambino – Awaken my love (Trykk her for å låne)
Dette var sammen med The Monkees «Good times» årets store overraskelse for meg. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente musikken til «Childish Gambino» eller Donald Glover, som han egentlig heter, han er nok mest kjent som «Troy» fra TV-serien «Community». «Awaken my love» er et solid knippe låter dypt forankret i retro soul, men med en moderne og dristig produksjon. Her går det fort fra Stevie Wonder til Arthur Brown for å si det slik. Childish Gambino er nå trygt plassert på radaren min og jeg gleder meg til fortsettelsen.
Utfordrere:
Iggy Pop – Post Pop Depression (Trykk her for å låne)
Kaja Gunnufsen – Ikke tenk på det (Trykk her for å låne)
The Monkees – Good times! (Trykk her for å låne)
Chain Wallet – Chain Wallet (Trykk her for å låne)
