Verden er full av historier og tragedier som vi aldri tenker over, og Jennifer Clement belyser en av disse i sin flotte bok En bønn for de bortførte. Dette er historien om Mexicos stjålne kvinner.
I en liten landsby i Guerrero-regionen i Mexico er det nesten ikke menn (de har alle reist til Amerika) og nesten ingen jentunger. Dette er fordi at så fort ei pen jente vokser opp, kommer narkohandlerne og kidnapper henne. Så mødrene klipper håret til jentene sine kort, kler dem i gutteklær, og sverter tennene deres så de skal se så stygge ut som de bare kan.
Maria har hareskår, og ser så fæl ut at hun får lov til å være ei jente. Paula er vakker. Hun ser ut som Jennifer Lopez, bare enda penere. Moren hennes gnir chilipepper inn i det barberte hodet hennes så hun får utslett, men det nytter ikke. Skjønnheten hennes skinner gjennom. Ladydi er oppkalt etter prinsesse Diana. Hun, Paula og Maria vokser opp sammen i et av Mexicos farligste – og, med mindre du er narkobaron, fattigste – områder. Ladydi er ei tøff, grepa jente (dette har hun helt klart etter moren, som kanskje er kleptoman, alkoholiker og alt for grov i kjeften, men hun beskytter datteren som en løvinne) og hun vil ha mer ut av livet enn å gjemme seg i jordhull hver gang hun hører lyden av en bil. Men hvilke sjanser har man som en fattig kvinne i Guerrero?
Denne boka er barsk, sjarmerende røff i tonen, ofte brutal og fascinerende detaljert om en virkelighet og kultur som var helt ukjent for denne leseren. Dette er ei bok å bli klokere av. Nå vet jeg mer om hvorfor folk tar den ofte livstruende turen over grensa, hvordan man overlever på nesten ingenting, og hvorfor Ladydi ikke er noe romantisk navn å ha i det hele tatt. Det er en bok som er hundre prosent på disse kvinnenes side, som er opprørt på deres vegne, og smittsomt engasjert. En flott og kanskje litt viktig leseropplevelse.
BESTILL BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Elin
