En mann rømmer fra fortiden sin som irsk revolusjonær til verdens ensomste sted – en øy så liten at den ikke en gang finnes på kartet, og hvor eneste selskap er en gal fyrvokter som har barrikadert seg inne på fyret på den andre siden av øya. Mannen har et ettårig opphold foran seg som værobservatør. Men det er ingen stor spoiler å si – det går fort frem i denne boka – at allerede første natten blir dette oppdraget glemt da hytta hans blir angrepet av en skrekkinngytende horde av havvesener rett ut av et Lovecraft-mareritt. Eneste redning er fyret…
Den kalde huden kan høres ut som en ganske billig monsterbok, men den er mye mer enn det. Forfatteren klarer å skape en troverdig stemning med sine historiske detaljer og hovedpersonens gripende fortid som revolusjonær – en mann som kjempet for sitt land, som endte opp med å ikke ha noe land i det hele tatt. Ensomheten i øya er meget effektiv tegnet opp, den fremstår virkelig som verdens ende, og selv om alle som har lest på baksiden av boka vet om den ukjente fienden kommer angrepene som genuint skremmende overraskelser.
Den kalde huden er med andre ord en velskrevet, skummel og veldig spennende bok, som kanskje tar utgangspunkt i Lovecrafts skrekk men også låner fra humanismen i Phillip K. Dicks science fiction, og den dystre naturalismen til europeisk 1800-talls litteratur. Kan anbefales til alle som liker fantasisk litteratur men også alle som setter pris på god litterær fiksjon!
LÅN BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Elin
