Biene er den mest originale romanen jeg har lest på lange tider. Overflatisk sett er det en dannelsesroman – vi følger livet (eller livssyklusen) til arbeiderbien 717 av ætten Flora, fra den spede starten som en av kubens arbeidere med lavest status til et liv med mange omveltninger og en endelig slutt som jeg ikke skal røpe. Men en ganske viktig forskjell fra for eksempel Jane Eyre eller Store forventninger er jo at den omhandler bier! Romanen har en vittig brodd og et godt driv, og kaster ikke bort tid med å forklare biesamfunnet – man lærer mens man leser, og når man går på Wikipedia etterpå for å sjekke om det virkelig er slik forstår man at Paull har gjort et fabelaktig forarbeide. Hun har også tolket mystiske biefakta på en veldig underholdende måte. Er det for eksempel helt plausibelt at bier har en altomfattende religion? Vel, det kan i alle fall ikke motbevises.
Som jo er godt kjent dør biene ut her i den virkelige verden, og med utgangspunkt i dette skildrer Paull et samfunn i oppløsning. De gamle samfunnsstrukturene begynner å smuldre, stadig flere degenererte bier blir født, det er tider med sult og elendighet. Gjennom hele romanen er det en stemning av ugjenkallelig forfall som nesten kan minne om romerrikets siste dager. Og selv om biene har navn og personligheter og følelser og vennskap lar forfatteren oss aldri miste av syne at dette tross alt er insekter det dreier seg om, noe som jo er spesielt fascinerende i beskrivelsene av hvordan de opplever naturen, andre insekter, og også oss mennesker og våre oppfinnelser.
Biene er en magisk leseropplevelse som sitter i lenge, og som man vil bli minnet på hver gang en flittig bie summer forbi.
BESTILL BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Elin
