Termin av Henrik Nor-Hansen

Henrik Nor-Hansens knappe, kliniske lille bok om vold var kandidat til Nordisk råds litteraturpris (vinner ble Kirsten Thorups Erindring om kærligheden), noe som både kom som en overraskelse for forfatteren selv og bokanmelder Ingunn Økland i Aftenposten som skrev en hel kronikk om at dette fortjente han ikke. Da er det selvfølgelig fristende å gjøre seg opp sin egen mening!

Boken begynner med beskrivelsen av et tilfelle av blind vold. I et kjølig, distansert språk får vi vite de forferdelige detaljene og ettervirkningene av angrepet på Kjetil, en gjennomsnittlig norsk mann i midten av 20-åra. Vi følger han gjennom rekonvalens-perioden og videre i livet, som vi forstår på mange måter er ødelagt av hendelsen i 1998. Samtidig trekkes det tråder til en økt kulde og grusomhet i samfunnet – Kjetils tilfelle er ett eksempel men det er mange andre ofre i Hommersåk, både mennesker og dyr – alt fortalt nesten som en rapport av en saksbehandler i NAV, en terapeut, eller en politimann.

Når jeg leste denne boken ble jeg minnet om Jens Bjørneboes Bestialitetens historie. Men der det storverket tar på seg den nesten stormannsgale oppgaven å nedtegne europeerens grusomhet på et globalt, heroisk nivå og ofte gjør det med stor språklig skjønnhet, er denne romanen tydelig på at den er kun et bitte lite utsnitt av bestialitet. Dette gir den en realisme og en nærhet (det er mye å kjenne seg igjen i i et Norge som med all saksbehandling og oppfølging i verden ikke klarer å rense samfunnet for vold og grusomhet) som er ubehagelig og intens.

Termin er en bok som kjennes aktuell på en trist måte, og som gir en mye å tenke over.

Bestill boka fra Bærum bibliotek

Translate »