Utviklingen fram til ca 1907 – Niels Normans kirkebiblioteker

Niels Norman (1770 – 1836) var en av mange prester på den tiden som var opptatt av folkeopplysning, og mente den kunne bedres ved opprettelse av «almuebogsamlinger». Da Selskapet for Norges Vel den 1. mars 1830 gjorde kjent at det ville gi bidrag til opprettelse av folkeboksamlinger, skrev Norman en innbydelse til «enhver dertil formuede Sognemand» med oppfordring til å gi et passende bidrag til opprettelse av boksamlinger i prestegjeldets tre sogn, Asker, Tanum og Haslum. Boksamlingene skulle bestå av «et omhyggelig Valg af religiøse, moralske, filosofiske og økonomiske Skrifter, der opbevares i et Skab i Kirkerne». Snaut fem måneder etter at innbydelsen var utsendt ble boksamlingene åpnet for utlån, i Asker og Tanum søndag den 25. juli, og søndag den 1. august i Haslum kirke.

Vi vet ikke mye om bruken av våre boksamlinger i midten av forrige århundre, antagelig har utlånet vært beskjedent i årene fremover mot 1870. For da fikk seminarbestyrer Berg ved Asker skolelærerseminarum i oppdrag «at virke for gjenopprettelse av sognebibliotekene for at faa midlene anvendt», som det står i Bærumsboken. Berg kom frem til at det ville være bedre å få bibliotek i hver skolekrets, enn bare i de to kirkene. Han foreslo for herredsstyret at de midler som tilhørte de to bibliotekene skulle fordeles på syv skolekretser pluss Seminarets øvelsesskole på gårdene Holo og Bjerke i Vestre Bærum. Høvik verks og Snarøya ble unntatt fordi de var opprettet senere enn pengene var innsamlet. Forslaget ble vedtatt 21. februar 1874 med tilføyelsene at beløpene skulle utbetales først når de private midlene var kommet inn.
Det ser ikke ut til at alle boksamlingene var kommet i drift, ifølge Bærumsboken, eller at de som gjorde det ble meget brukt. På Lysaker, Haug og i seminariets øvelsesskole skal det ikke være funnet noe spor etter bibliotekene, og på Skui og Evje har utlånsvirksomheten vært liten og tilfeldig. Man tror at det bare var boksamlingen i Lommedalen som har vært i drift hele tiden, og – for å sitere Bærumsboken – «kan sies at danne en ubrudt forbindelse mellom de gamle almuebiblioteker og Bærums folkeboksamlinger». Ved fordelingen av midlene fra kirkebibliotekene fikk Lommedalen 16 bøker fra biblioteket i Tanum kirke og 4 daler i penger. Boksamlingene var først og fremst i den gamle skolen, men ble flyttet til ungdomslagets lokale «Solhaug» i 1900. I 1911 ble den innlemmet i de nye kommunale folkeboksamlingene.

På slutten av forrige århundre fantes det også andre bibliotek i Bærum. Den 30. november 1868 ble Sandviken Laanebibliotek åpnet. Det antas at Brodtkorp på Kjørbo var giveren. I noen år holdt det til hos «frk Svane i Posthusgaarden ved Løkkebroen», før det ble overlatt til Evje skole. Det fantes også boksamlinger på Bærums Verk, Snarøen Brug, Snarøens Høvleri, boksamling antakelig gitt av brukseier Fûrst, og Fossum Brug. Disse boksamlingene endte etter hvert opp i Bærum folkeboksamlinger.


Translate »