Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro.
Da Kazuo Ishiguro ble tildelt årets nobelpris i litteratur ble noen litt overrasket, men jeg synes det var vel fortjent! Av bøkene jeg har lest av han er det fremtidsromanen “Gå aldri fra meg” som har gjort sterkest inntrykk. Historien er både vakker og grusom, og det vil være en synd å røpe for mye av handlingen. For her faller ikke detaljene på plass før siste side.
Romanens fortellerperson er Kathy. Hun er en kvinne i begynnelsen av 30-årene og introduserer seg selv som omsorgsperson bare måneder unna å bli donor. Kathy tenker tilbake på sin oppvekst på den vakre kostskolen Hailsham i England og på sitt vennskap med Tommy og Ruth. Det hele virker idyllisk, men stemningen blir mer og mer uhyggelig. Det blir klart at barna på denne skolen er historieløse, uten forfedre og de kommer heller ikke til å få noen etterkommere. Etter hvert forstår både vi og dette trekløveret hva fremtiden deres vil bringe og det er ikke vakkert. Likevel er historien om Kathy, Tommy og Ruth utrolig vakker. For tross de mørke og dystopisk elementene er dette også en historie om vennskap, kjærlighet, håp, frykt, resignasjon, skjønnhet og offervilje. En historie som får oss til å tenke over hva det vil si å være et menneske.
Jeg synes denne underlige og sterke blandingen fungerer veldig bra. Boken som kom ut i 2005 er fortsatt aktuell og tematisk ligner den på så ulike verk som «Tjenerinnens beretning» av Margaret Atwood og filmen «Blade runner». Boken er filmatisert med Carey Mulligan, Andrew Garfield og Keira Knightley. Boken og filmen finner du på Bærum bibliotek. Bestill her
