Noen bøker gir deg en skikkelig god følelse selv mange år etter at du leste den. Hull er en slik bok for meg. Den kom ut første gang på norsk i 1998.
Falske anklager fører Stanley Yelnats til Green Lake-leiren, en arbeidsleir for unge gutter. Stanley kommer fra en fattig familie og tenker at dette kanskje er hans sjanse til endelig å komme på sommerleir, men den uttørkede innsjøen er alt annet enn idyllisk. Omgitt av klapperslanger og skorpioner på alle kanter, må guttene hver dag grave dype hull i det glohete ørkenlandskapet, og sjansene for å stikke av er små. Bestyreren sier at gravingen vil styrke karakteren til slemme gutter, men Stanley mistenker snart at det er andre motiver som ligger bak.
Guttene har kallenavn på hverandre og Zero er den som alle tror er dum fordi han ikke sier stort. Han er analfabet, men flink med tall og god til å grave. I hemmelighet gjør Zero og Stanley en avtale som begge har nytte av og det oppstår et nært vennskap. De blir satt på tøffe prøver, men det handler om å ta vare på hverandre og aldri gi opp uansett hvor umulig tilværelsen kan virke for øyeblikket.
Det handler også om en annen historie i en annen tid. Om hvordan Stanleys oldefar ble robbet av den fredløse Kissin’ Kate Barlow, og at han stjal en gris og fikk en forbannelse kastet over familien sin. Litt etter litt skjønner vi hvordan alt henger sammen.
En bok det er vanskelig å legge fra seg når du først har begynt å lese fordi det skjer uventede ting hele tiden og det er så mange svar du ikke får før mot slutten.
I 2014 ble boka utgitt på nytt i serien Ung bestselger med tittelen Ett hull om dagen. Hull finnes på lydbok og du kan også låne filmen Holes på biblioteket.
