The Libertines – Anthems for Doomed Youth
Da Libertines ble oppløst i 2004 virket det utenkelig at de noensinne kom til å hverken spille eller snakke sammen igjen. Vokalistene Carl Barat og Pete Doherty gjennomgikk et veldig offentlig og veldig stygt brudd i det tidligere lidenskapelige vennskapet og samarbeidet, og dermed forsvant basisen for bandet. Doherty ble kastet ut på grunn av rusmisbruk, og alle bandmedlemmene engasjerte seg etterhvert i nye prosjekter. Pete Doherty turnerte med bandet Babyshambles og som soloartist, og Carl Barat med Dirty Pretty Things, som soloartist, og senest med bandet The Jackals.
Etter en lang pause spilte Libertines plutselig noen få konserter sammen igjen i 2010, til stor glede for både presse og fans. I 2014 signerte de ny platekontrakt med Virgin, og i slutten av 2015 kom «Anthems for Doomed Youth». Det virker som om disse årene fra hverandre har gitt dem en ny driv, og Anthems er absolutt et album det er verdt å høre på.
Produksjonen er mindre rufsete enn på de tidligere albumene «Up the Bracket» og det selvtitulerte andre albumet, men til gjengjeld er tekstene fulle av selvinnsikt på en helt annen måte enn før. Barat og Dohertys forkjærlighet for romantisk poesi og ordspill lever i beste velgående, og de har en ny historie å fortelle siden sist. Tekstene her handler om å komme seg tilbake, fulle av sår og arr etter alle de turbulente årene, men også med optimisme for fremtiden. Åpningssporet «Barbarians» flørter med ska-rytmer i refrenget, men er allikevel unektelig Libertines tvers gjennom. Det samme er reggae-inspirerte «Gunga Din», som referer til diktet ved samme navn av Rudyard Kipling. «Fame and fortune» gjenopptar det bohemske cockney-imaget fans vil kjenne igjen, her ispedd et snev av russisk folkemusikk og med en typisk Barat/Doherty-tekst. «Yo’re my Waterloo» stikker seg ut som en nydelig pianoballade med duse strykere, der Pete Doherty bretter ut hjertet sitt og viser hva han er god for. «Bucket shop» som tidligere bare har ligget ute som en rusten bootleg, gjenoppstår nå i en ny og tightere versjon. Høydepunktene er mange, og plata tåler flere gjennomspillinger uten at man blir fristet til å skippe halvparten av sporene.
«Anthems for Doomed Youth» er et trivelig gjenhør for fans av Libertines og Babyshambles, men også et utmerket valg for alle som liker britisk garasjerock. Libertines leverer de alltid har gjort, nemlig fengende melodier og tekster med snert, men denne gangen uten alt dramaet som tidligere har satt musikken i skyggen. Fin plate på høsten hvis du er i det melankolske hjørnet, her er det nemlig lyspunkter i mørket.
Bestill CD-en hos Bærum bibliotek
