Det er kaldt i lufta og i kveld vil de døde gå igjen. Og vampyrer, Elsa fra Frost, cowboyer, sjørøvere og hva annet man måtte finne på til Halloweenkvelden. Det er på høy tid at vi også adopterer den amerikanske Halloweentradisjonen med å se på skrekkfilmer den 31ste – her er ni forslag man kan låne fra biblioteket.
En av de beste skrekkfilmene de siste ti årene. Regissør Neil Marshall var ikke ukjent for skrekkfans da denne filmen kom ut (han står også for den utmerkede skotske varulvfilmen Dog Soldiers), men få hadde vel kunnet forvente en så barsk og skremmende film. Varulver kan være skumle nok de, men The Descent trekker frykten fra noe som folk driver med stadig vekk – «grotting», eller utforsking av grotter. Det finnes nok av skrekkhistorier fra virkeligheten om denne ekstremsporten, og klaustrofobien i The Descent er til å ta og føle på. Uvanlig nok er også alle hovedpersonene i filmen voksne, grepa kvinnfolk. Undertegnede har sett denne filmen minst fire ganger, og det er noen scener som får meg til å skrike like høyt hver gang.
Denne franske klassikeren blir stadig omtalt som en av verdens beste skrekkfilmer. Den er kanskje like mye en krim og en spenningsfilm. På en provinsiell gutteskole blir den skjøre eieren, Christina, terrorisert av sin svinske ektemann Michel. Han slår, drikker, og er åpenlys om sin affære med den tøffe læreren Nicole (Simone Signoret gjør her en fantastisk rolle). Men det er mer komplisert enn som så – Nicole og Christina er blitt gode venner, og de legger snart en plan for å ta hevn. Historien er fryktelig nifs og full av vendinger og overraskelser – ikke slå opp filmen på Wikipedia og få de ødelagt!
Selvfølgelig! Denne eviggrønne klassikeren fra 1978 med en pur ung Jamie Lee Curtis satte standard for både skrekk og seriemorder-filmer.
The Nightmare Before Christmas
Er vel ikke mange filmer som passer like godt til jul som til Halloween? Denne Tim Burton-produserte animasjonsfilmklassikeren skapte et kulturelt ikon i romantiske Jack Skellington, Halloweentowns største kreative talent. Men Jack er lei av skrekk og skremsler, og vil ha nye utfordringer i livet sitt. En vakker dag ramler han over Christmas Town, og bestemmer seg for å kuppe hele julen. Det blir en jul man sent glemmer…
Alle zombiefilmers far. George Romero skulle komme til å lage mange flere zombiefilmer, fra det mer til mindre vellykkede, og etter hvert ble satiren mer tydelig og komisk. Men denne første filmen er for undertegnede både den skumleste og den tristeste. Den var nyskapende for sin tid på mange måter, ikke bare for å introdusere en ny vri på filmmonsteret som har holdt seg til disse tider, men i sitt valg av en svart skuespiller som helt og mot til å si noe om rasespenningene i USA – noe som ikke er hverdagskost i 2014 heller.
Night of the living dead og alle oppfølgerne og kopiene har gjennomsyret populærkulturen, og i 2004 var tiden mer enn moden for å lage en rein komedie ut av stoffet. Trioen Simon Pegg, Nick Frost og Edgar Wright har siden denne hiten mange filmer på samvittigheten, men Shaun of the dead er utvilsomt deres mesterverk. Her slår ikke zombiene til i en amerikansk storby hvor kjekke, driftige amerikanere kan kjempe tilbake med skytevåpen – men i en søvnig britisk forstad hvor det ikke er stort annet å gjøre enn å løpe. Til puben. Fans av britisk komedie har også massevis av småroller fra komikere å kose seg over, ikke minst gjør irske Dylan Moran en meget minneverdig figur som en litt kjedelig snobb med et grøssende endelikt.
Tim Burton sine beste filmer danser på kanten av det skrekkelige, men har ofte for mye sympati for monsteret til at de kan skremme. Men i Sleepy Hollow tar han utgangspunkt i en klassisk amerikansk spøkelsesfortelling, den om den hodeløse rytteren, og gir oss noen skikkelige gys. Johnny Depp (hvem ellers) spiller den nervøse, nerdete Ichabod Crane, som kommer til Sleepy Hollow for å få bukt med denne fjollete myten og finne ut hvem det er som virkelig står bak mordene i småbyen. Dette viser seg til å lettere sagt enn gjort – ikke bare er Rytteren virkelig, han er spilt av skremmende Christopher Walken!
Må vel slå et slag for litteraturen her og si at boka er bedre, men dette tivoli-spøkelseshuset av en film, med en dyktig (om noe ungdommelig) Daniel Radcliffe i hovedrollen, er artig å se med venner. Særlig hvis de er lettskremte.
Stephen King har nok stått for flere søvnløse netter enn de fleste forfattere, og dette er en av de beste filmversjonene av hans bøker. Visstnok likte ikke King filmen så godt selv (han mener selv at mini-serien som kom på slutten av 90-tallet er bedre), som bør befeste at bøker er bøker og film er film og det er ikke nødvendigvis noen ide at forfatteren har så mye å si over hvordan filmer blir. For Ondskapens hotell er blitt en filmlegende – fra Jack Nicholsons ikoniske, sinnsyke rolletolkning, til de mange minneverdige skrømtene han omringes av, til de banebrytende scenene av familiens lille sønn på trehjulssykkel (her også brøt filmen ny grunn, ved å feste et lite kamera på sykkelen og la seeren følge guttungen fra hans perspektiv). En skrekk-klassiker som stadig kjennes like ny.
Anbefalt av Elin
