(Tidligere års anbefalinger: 1, 2, 3)
Train to Busan
Dette er for å si det rett ut ikke bare den beste zombie-filmen de siste åra, men en av de beste noensinne laget. Den er også en moderne skrekkfilm som ikke stritter mot moderne teknologi. Hadde zombieviruset begynt å spre seg i dag hadde vi ikke alle vært i villmarka uten dekning på telefonen, og såpass veit regissør Yeon Sang-ho. Byarkitektur både fanger og hjelper til, en av karakterene bruker ringelydene på mobiltelefonen sin for å distrahere en gjeng med zombier. Slike intelligente grep gir filmen en uventet, rå realisme og engasjerer vel så mye som far-datter tematikken den tar opp. En spennende, skummel og gripende film.
The Autopsy of Jane Doe
Her har den norske regissøren Andre Øvredal fått med seg et stjernelag – Brian Cox og Emile Hirsch spiller far og sønn-obdusenter som får i oppdrag å obdusere liket til en ung kvinne. Men selv med alle sine års erfaring imellom seg, oppfører ikke liket seg på noe som helst måte som et vanlig kadaver, og det utvikler seg til å bli et riktig mareritt for begge to.
The Babadook
Denne filmen ble en kultfilm på rekordtid (ikke minst etter at Netflix ved en feiltakelse kategoriserte den som en LHBT-film, som gjorde banen klar for et utall vitser om at B-en står for Babadook). Regissør Jennifer Kent har ikke bare skapt et ikonisk nytt skrekkmonster, men også laget en skrekkfilm som spiller på spesielt kvinnelig frykt på en måte vi har sett lite av innen filmkunst – redselen for å føde et monster. Essie Davis spiller en enslig mor som blir mer og mer isolert på grunn av sin lille sønn, en gutt med alvorlige atferdsproblemer. Han slår, skriker, skader andre barn og er generelt sett et mareritt. Både venner og slektninger trekker seg unna for ikke å komme i kryssilden. Etter å ha lest en temmelig skummel fortelling for sønnen om Herr Babadook insisterer guttungen på at han er på ordentlig, og etter hvert skjer det så mye rart i huset som er som tatt ut av eventyrboka at den utslitte, ulykkelige moren lurer på om hun selv også har mistet grepet om virkeligheten…
A Cure For Wellness
Dane Dehaan spiller en usympatisk jypling som blir sendt av gårde av jobben til et kursted for å hente hjem en viktig partner i organisasjonen han jobber. Det eneste problemet er at han nekter plent å bli med hjem. Etter en ulykke blir også den unge mannen sittende fast på det hypnotiske kurstedet, og ser ting han aldri hadde kunnet forestille seg i sine villeste fantasier. Dette er en temmelig merkelig, saktegående film hvor det estetiske er det viktigste, men Jason Isaacs som kostelig euro-skurk og et klimaks hvor filmen endelig finner frem til sitt rette uttrykk som heseblesende B-skrekkfilm gjør den verdt en titt.
Poltergeist
En fest av en skrekkfilm, offisielt regissert av Texas Chain Saw Massacre sin mesterhjerne Tobe Hooper, men det kom nylig frem at Steven Spielberg hadde gjort en god del av jobben – noe som synes godt. Den bærer preg av blockbustermesteren sin fantasi og sans for det eventyrlige, samt dyre og effektive praktiske effekter, og ikke minst lag med barneskuespillere – den lille jenta som står som sentrum i det overnaturlige marerittet gjør en sjarmerende rolletolkning.
Only Lovers Left Alive
Kanskje en av de kuleste, mest elegante vampyrfilmene noensinne laget, men såpass forventninger bør man kunne ha til den amerikanske indiefilmskaperen Jim Jarmusch. Tilda Swinton og Tom Hiddleston spiller to usigelig stilige vampyrer, han en mystisk rockemusiker med fans og beundrere som hjelper ham med å oppretteholde nattelivseksistensen sin, hun en androgyn litteraturelsker med stort nettverk i Tangier. Vi forstår at kjærlighetsforholdet deres har vart i århundrer. Disse romantiske hipstervampyrene er kanskje ikke mye skumlere enn Twilightvampyrene, men det utsøkte soundtracket og de vakre bildene gjør filmen like fullt til en stor opplevelse.
Psycho
Hitchcock-klassikeren er kjent for de fleste – men har du sett den selv? Hvis ikke er den fullt verdt å se, selv om du kanskje kjenner til slutten. Hitchcocks mesterlige fortellerteknikker er fremdeles radikale, stemningen er til å ta og føle på, og selv om Psycho først og fremst er kjent som en skrekkfilm er den også like fullt en av Hitchcocks knallgode kriminalthrillere.
The Mist
Denne Stephen King-adaptasjonen er litt oversett, og det er leit, for den fungerer virkelig godt og har med seg mye av den ekle, triste stemningen til boka. En hvit, ugjennomtrengelig tåke begynner å spre seg over en søvnig småby i USA. Innbyggerne er i begynnelsen mest forvirrede og frustrerte over værfenomenet, men ser seg fort lei av å vente på at det skal gå over og begynner å begi seg ut i den – noe som viser seg å være livsfarlig. Hva enn tåka skjuler, gjelder det å komme seg så langt unna som mulig…
The Girl With All The Gifts
En uvanlig zombiefilm hvor vi blir kjent med Melanie, en ung jente født med zombieviruset. Hun og andre barn i samme tilstand blir undervist av en snill lærerinne spilt av sympatiske Gemma Arterton, bundet fast i rullestoler så ikke blodlysten deres skal gå amok. Utenfor militæranlegget hvor de bor har voksne zombier, som er langt mindre tilsnakkendes, mer eller mindre tatt over – og en dag bryter de seg også inn på anlegget. Kan Melanie hjelpe den elskede læreren sin i sikkerhet uten å spise henne opp først?
